Regnbueflagget skaper debatt på Sørlandet

I en intens debatt om flagging på skolene, uttrykte stortingsrepresentant Jorunn Lossius fra KrF at regnbueflagget ikke er et samlende symbol. Hun påpekte at flagget kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker.

Ny meningsmåling viser stor uenighet

En fersk måling fra Norstat viser at fire av ti på Sørlandet mener det ikke skal være lov å heise regnbueflagg i skolegårdene. Blant mennene er det hele 50 % som er imot.

Sterke reaksjoner fra ungdomspolitikere

Under NRKs valgdebatt på Vågsgbygd videregående skole tok temaet fyr. SVs stortingskandidat Mirell Høyer-Berntsen uttrykte sin frustrasjon: "Jeg er møkk lei!" Hun mener skolen er en plass for å stå opp for felles verdier.

Kamp for likestilling og mot diskriminering

Høyer-Berntsen delte historier om personer som har flyttet fra Agder grunnet diskriminering og frykt. "Vi kan ikke ha det sånn! Vi må fjerne gammeldagse holdninger!" sa hun, til stor jubel fra publikum.

Lossius svarer med statistikks

Lossius motsatte seg Høyer-Berntsens påstander ved å vise til meningsmålinger som viser at befolkningen er delt. Hun understreket at selv ikke alle skeive føler seg velkomne under regnbueflagget.

Kvinner og unge støtter flagget mest

Meningsmålingen viste at kvinner er mer positive til regnbueflagget, med 64 % i Vest-Agder og 67 % i Aust-Agder som støtter flagging. I aldersgruppen under 30 år er hele 59 % positive, men støtten avtar med alderen.

Politisk deling om flagging

Ulike politiske partier avdekker store forskjeller. Velgere fra MDG, Venstre, SV, Rødt og Arbeiderpartiet er mest positive til å heise regnbueflagg, mens KrF, Norgesdemokratene og Fremskrittspartiet er mer skeptiske.

En ny debatt om inkludering vs. tradisjon?

Det som begynte som en debatt om et flagg, har utviklet seg til en mer omfattende diskusjon om inkludering og hva slags verdier skolene skal representere. Hvordan vil dette påvirke fremtiden for unge mennesker i Sørlandet?