I nærmere to år har både det israelske folket og palestinerne utholdt en grusom lidelse som er vanskelig å forestille seg. Mine ord er fattige, men jeg ønsker likevel å uttrykke min dype medfølelse med dem alle.

7. oktober – En tragisk merknad i historien

7. oktober 2023 er en dato som brenner seg inn i vår kollektive hukommelse. Vi som lever langt unna, kan knapt forstå de målrettede drapene som Hamas har utført. Det er ubegripelig å tenke på den uendelige smerten som både ofrene, de pårørende og gislene har måttet oppleve. Denne dagen ble det drept flere jøder enn noen gang siden Holocaust, tallene går opp til 1200.

En uutholdelig situasjon for begge folk

For oss som fortsatt sørger over de 77 som mistet livet den 22. juli 2011, er et slikt tall utenkelig. Men dette var bare begynnelsen. Siden den gang har det israelske folket måttet bøye seg under styresmakter som er mer brutale enn noensinne. Antallet drepte palestinere stiger for hver dag som går, og det er umulig å fastslå eksakt, men estimatene varierer fra 62.000 til over 100.000. Dette utgjør 4-5% av befolkningen i Gaza, der kvinner og barn utgjør flertallet. Det er uten tvil en humanitær katastrofe.

Gaza – Et liv i helvete

I dag er 90% av befolkningen i den lille Gaza-stripa på flukt, uten et sted å gå. Egypt og nabolandene holder grensene stengt. Gaza er et levende helvete. Den israelske forsvarsministeren, Israel Katz, har til og med uttalt at "portene til helvete er åpne" med den israelske militærintervensjonen i Gaza by.

Skylden må deles

Både Hamas og den israelske regjeringen har blod på hendene. Den med størst ansvar, både for denne konflikten og dens konsekvenser, er Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel. Han er en maktsyk og trolig korrupt leder som holder fast ved krigen for å sikre sin egen posisjon.

Krigspolitikk og konsekvenser

Bombingen av Gaza og de aggressive tiltakene på Vestbredden viser at Netanyahu og hans regjering ikke har interesse for de få israelske gislene som fortsatt lever. Protestene fra familiene deres og vanlige israelere har hittil vært forgjeves. Landet er fanget i en evig spiral av amerikansk våpenhjelp, som kun fører til flere dødsfall. Ekstremistene Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich sitter i regjeringen, og deres ord er med på å undergrave håpet om fred i Midtøsten.

Håp blant folket

Det er en stor tragikk at det israelske sivilsamfunnet lider under dette tyranniet. Dette er en tragedie for både vanlige israelere og samtlige innbyggere i Gaza. Fred i Midtøsten vil aldri bli oppnådd før både arabere og jøder blir i stand til å se hverandre som medmennesker. Dette kan virke som en enkel uttalelse fra vårt trygge Norge, men sannheten forblir uforandret.

Med Netanyahu som statsminister vil drømmen om fred forbli en fjern illusjon. Derfor føler jeg en dyp medfølelse for både israelere og palestinere. Håpet ligger hos folkene selv. Måtte de klare å kaste av seg det blodige styret og se hverandre som det de faktisk er: brødre og søstre. Veien dit ser ut til å være lang, men det må være et mål for framtiden.