Anders Hynne Baardseth fikk en livsforandring da telefonen ringte mens han sto på jobb. Skjermen viste "Politiet", og han trodde det gjaldt faren hans som var ute og kjørte lastebil i dårlig vær. Men nyheten som kom var langt verre: Moren hans, Aina Hynne (75), hadde blitt drept med en hammer.

Den skyldige, en mann med diagnosen paranoid schizofreni, ble dømt til tvungent psykisk helsevern i stedet for fengsel. Dette har drevet sønnen til å kritisere helsesystemet.

"Jeg er sint. Hadde hun gått bort på grunn av kreft, ville jeg ikke følt det slik. Jeg er sint på mannen som drepte henne og på systemet som sviktet," sier han. Gjerningsmannen er del av en alarmerende statistikk; antallet som dømmes til tvungent psykisk helsevern har mer enn doblet seg de siste ti årene, samtidig som sengeplassene i psykiatrien er nesten halvert.

Rettspsykiater Terje Tørrissen reagerer sterkt på nedleggelsen av psykiatriske sengeplasser. Ifølge ham har det vært en villet politikk fra tidlig 2000-tallet for å flytte pasientene nærmere kommunene. Dette har imidlertid ført til at de sykeste pasientene, som trenger lengre behandling, ikke får den hjelpen de trenger.

Endringene i loven for psykisk helsevern i 2017 gjør det vanskeligere å tvangsinnlegge pasienter med delvis samtykkekompetanse. Tørrissen påpeker at dette kan føre til at alvorlig syke pasienter sendes ut i samfunnet uten nødvendig behandling.

"Hvordan kan vi tillate så syke mennesker å vandre fritt i samfunnet inntil de begår en handling?" spør han.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng fra Helse- og omsorgsdepartementet anerkjenner behovet for flere døgnplasser, men eksperter har påpekt at den foreslåtte økningen ikke er tilstrekkelig.

Det er klart at saken rundt Aina Hynne illustrerer en større utfordring i helsevesenet, hvor mange frustrerte familiemedlemmer kjenner seg igjen i Anders' situasjon. Han stiller spørsmål ved hvordan samfunnet behandles av helsesystemet når det kommer til psykisk syke, og oppfordrer til en åpen debatt om alle aspekter ved psykisk helsevern.

Som Anders Hynne Baardseth understreker, er det både familie og samfunn som blir rammet av svikt i helsevesenet: "Hvor mange uskyldige liv må gå tapt før vi handler? Det er ikke nok å bare tenke på den syke; vi må også ta hensyn til de rundt dem."