Siden oppskytningen i 2018 har NASA's Parker Solar Probe vært en banebrytende romfartøy på sin reise for å avdekke solens mange hemmeligheter. Nå, på julaften i år, er romsonden forventet å passere solen på sitt nærmeste punkt, med en imponerende avstand på bare 6 millioner kilometer. For sammenligning ligger Jorden 150 millioner kilometer unna.

Denne unike tilnærmingen er en del av en nøye planlagt bane som Parker Solar Probe har fulgt for gradvis å nærme seg solen, med eksperter som forventer at romsonden vil avslutte sin eventyrlige ferd i 2025.

Målene til Parker Solar Probe er betydningsfulle. Den er i stand til å gi oss sammenhenger om solens atmosfære, kjent som koronaen, som er flere millioner grader varm, til tross for at solens overflate bare når temperaturer på ca. 6000 grader. Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk romsenter, uttaler at forskere har stilt spørsmål ved hvorfor denne forskjellen i temperatur eksisterer. Hva er det som gjør solens yttersjikt så ekstremt varmt?

Parker Solar Probe har blitt ansett som den raskeste romfartøyet laget av mennesker, designet for å tåle de intense varmeforholdene nær solen. Den er utstyrt med et 11 centimeter tykt lag av karbonkompositt som holder det indre rommet på behagelige 30 grader, til tross for at overflaten kan bli glovarm, opp mot 1400 grader celsius.

I tillegg til å studere koronaen, håper forskerne å få svar på spørsmål om hvordan solvinder akselererer ut av solens atmosfære. Parker Solar Probe er det første romfartøyet som allerede har nådd koronaen, noe som gir den en unik posisjon til å samle data. Den har hittil fullført 21 runder i sin bane rundt solen og har flere ganger brutt sine egne rekorder.

For å navigere seg nærmere sola, benytter romsonden seg av gravitasjonen fra Venus, noe som har vært en smart strategi i ferdens design. Romsonden har kameraer på sidene, siden direkte observasjon mot solen er umulig, men den kan fortsatt fange opp spektakulære hendelser i solsystemet vårt.

En annen kritisk del av Parker Solar Probes oppdrag er å forstå solstormer, som kan forårsake spektakulære nordlysfenomener, men som også har potensielt alvorlige konsekvenser for teknologi på jorden, som satellitter, GPS-systemer og kommunikasjonsteknologi.

I følge The New York Times har Romsonden allerede sikret seg imponerende oppdagelser, inkludert nye kometer og fantastiske bilder av både solsystemet og planeten Venus. Neste signal fra Parker Solar Probe er planlagt å bli sendt 27. desember, men de vil ikke ha kontakt med forskerne under forbiflyvningen, noe som gjør denne solobservasjonen ekstra spennende.