I løpet av de siste årene har Hollywood opplevd kraftige nedturer, og den nyeste nyinnspillingen av «Snehvit» er kanskje et av de mest nådeløse eksemplene. Mange mener at det er en direkte konsekvens av en stor kulturell og politisk kløft som nå preger filmindustrien.

På grunn av Covid-19-pandemien har kinopublikumets vaner endret seg drastisk, og folk som en gang besøkte kinoer jevnlig, er nå mye mer tilbøyelige til å bli hjemme og kose seg med strømmetjenester. Den intense konkurransen fra plattformer som Netflix og Hulu har gjort det vanskeligere for tradisjonelle kinofilmer å nå samme nivå av popularitet som tidligere.

Dessuten har vi fenomenet kjent som konseptslitasje, der Hollywood i stedet for å innovere velger å lage remakes og oppfølgere i bøtter og spann. Når det kommer til suksesshistoriene fra superhelt-sjangeren, kan vi se hvordan en overmettet marked med stadig flere filmer har gjort det stadig vanskeligere for nye titler å slå an.

Det blir stadig tydeligere at mange av disse produksjonene stanger mot veggen. Den nyeste filmen om Indiana Jones har mottatt kritikk og betegnes som et pengegrin med skuffende salgstall, og senest er også den legendariske serien «Dr. Who» på vei ned i en liknende fengsel av uheldige beslutninger som appellerer til et stadig smalere publikum.

Nå er «Snehvit» i sentrum av oppmerksomheten. Det har blitt rapportert at filmen, som har en produksjonskostnad mellom 240 og 270 millioner dollar, i tillegg må doble dette beløpet for å dekke markedsførings- og distribusjonskostnader. Likevel har filmens premiere skuffet stort, og det er ikke uten grunn å frykte massive tap der tallene kan vise at Disney potensielt taper så mye som 2,5 milliarder norske kroner.

Filmens problem sett i et kulturpolitisk perspektiv er åpenbart. Disney har valgt å modifisere historien, der karakteren Snehvit ikke lenger er snøhvit, men fremstilt som en latina. Dette har skapt stor debatt og opprør blant filmfans som mener at denne type endringer ikke bygger bro mellom tradisjon og modernitet, men faktisk skaper et større skille mellom filmeliten og publikum.

Karakterene i filmen har også fått en dramatisk makeover: Dverger er utelatt fra originalhistorien, da fremstillingen av dem ble sett på som problematisk, og nå er historien om Snehvit mer orientert mot en «girl boss»-narrativ, der romantikk i bunn og grunn er fraværende.

Mens mange filmelskere ser frem til en ny vri på klassikeren, er andre mer skeptiske. Det ser ut til at Hollywoods søken etter en moderne tilnærming faktisk kan alienere det trofaste publikummet, noe som også ble tydelig tilstrekkelig i et annet eksempel – filmen «Emilia Pérez», som ble hyllet av kritikerne men som også pådro seg stor avstand fra publikums smak, med kun 30 millioner dollar i globalt salg.

Hollywoods kulturelle elite har fått en vekker, og den eksisterende kløften mellom dem og den brede befolkningen er nå klarere enn noensinne. Denne trenden kan ha enorme konsekvenser for fremtidige filmer og hvilken retning industrien tar. Hvis de ikke tilpasser seg publikums forventninger og ønsker, kan det virke som Hollywood er på vei mot en skikkelig katastrofe.