Formuesskatten: En kontroversiell skatt med lange tradisjoner

Formuesskatten har vært en del av norsk skattehistorie i over 100 år, men fortsatt skaper den intense debatter både i politikken og blant folk flest. Med inntekter på ca. 30 milliarder kroner årlig, er den et av de mest omdiskuterte temaene i norske valg.

Hvem betaler formuesskatt?

I 2023 var det 671.646 nordmenn, eller 12,6 % av befolkningen, som betalte formuesskatt. Dette er en økning fra året før.

Gjennomsnittlig skattebelastning var 43.800 kroner, og omtrent halvparten av de skattepliktige betalte under 10.000 kroner. Debatten om formuesskattens virkninger rettes ofte mot de rikeste, hvor 2.700 personer betalte over en million kroner i skatt.

Er formuesskatten en hindring for næringslivet?

Kritikere av formuesskatten mener at skatten hemmer norsk næringsliv og fører til dårligere konkurransevilkår. De påpeker at det finnes bedre insentiver for investeringer i andre land, spesielt blant startups.

Samtidig argumenterer tilhengere for at skatten er omfordelende og ikke vekthemmende. Mange fremhever at en stor del av norske milliardærer fortsatt investerer i Norge til tross for skatten.

Formuesskatten i internasjonalt perspektiv

Norge er en av få europeiske land som har formuesskatt. Våre nordiske naboer har avskaffet den, og det skaper debatt om Norges konkurransedyktighet.

Spania og Sveits er de andre landene i Europa med formuesskatt. I Sveits er det lokale myndigheter som bestemmer satsene, noe som kan gjøre det mer attraktivt for eiere av store selskaper.

Hvordan virker formuesskatten?

Formuesskatten beregnes ulikt avhengig av eiendomstype. Aksjer i børsnoterte selskaper blir verdsatt ut fra markedsverdien, mens verdier fra unoterte selskaper beregnes ut fra eiendelene minus gjelden.

Om man har eiendom, spres ansvaret også til eiendommens verdi. Det finnes flere unntak som gjør at spesifikke eiendeler som patenter og ideer ikke tas med i skattleggingen.

Oppsummering: Skal formuesskatten være en del av fremtiden?

Debatten om formuesskatten vil trolig fortsette å være heftig i norsk politikk. Bør den opprettholdes for å sikre en omfordeling av rikdom, eller ville avskaffelse gi mer vekst og investeringer i næringslivet? Det er spørsmål som vil være i søkelyset i årene som kommer.