[Nettavisen] Den amerikanske Helsinki-kommisjonen har avdekket så mye som 150 hybride operasjoner Russland mistenkes for å ha utført på NATO-territorium siden invasjonen av Ukraina i februar 2022.

Formålet med disse angrepene er å undergrave demokratiske verdier, skape mistillit i frie samfunn og destabilisere NATO-alliansens solidaritet, ifølge rapporten 'Spotlight on the Shadow War', som ble publisert forrige uke.

Russland fører en underliggende krig mot NATO parallelt med krigen i Ukraina for å destabilisere og skape usikkerhet i den transatlantiske alliansen. Dette er et forsøk på å avskrekke alliansen fra sin støtte til et uavhengig Ukraina, sier rapporten.

De hybride operasjonene er delt inn i fire kategorier:

- Angrep på kritisk infrastruktur (33 prosent)

- Voldelige kampanjer (20 prosent)

- Migrasjon brukt som våpen (12 prosent)

- Valgpåvirkning og informasjonskampanjer (35 prosent)

Rapporten markerer de russiske operasjonene med røde punkter på kart over USA og Europa, hvorav fire er plassert i Norge: Nord-Norge, Oslo, Stavanger og utenfor Sørlandets kyst.

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved NUPI bemerker at Norge har vært utsatt for en rekke hybride operasjoner, hvor Russland mistenkes for å stå bak.

– For eksempel har datainnbrudd mot Stortinget i 2020 og 2021 vært direkte knyttet til russisk aktivitet. Utenriksdepartementet anklaget Russland åpent for å være ansvarlig, forteller Godzimirski.

Sommerens dataangrep mot 12 norske departementer skaper også bekymring.

– Det har også vært aktivitet fra russiske fartøy som mistenkes for å kartlegge kritisk infrastruktur til sjøs, som gassrørledninger og internettkabler, sier han.

Godzimirski nevner at cyberangrep mot norske institusjoner og næringsliv har vært et stort problem. Flere helseforetak har vært rammet, inkludert Norsk Hydros datasenter, som ble utsatt for et alvorlig cyberangrep.

I tillegg peker han på at spioner under diplomatisk dekning utgjør en del av denne russiske skyggekrigen. Siden invasjonen av Ukraina har Norge utvist flere russiske diplomater mistenkt for spionasje.

Det er også nevnt et tilfelle hvor en russisk forsker ble arrestert i Tromsø, sammen med rapportert droneaktivitet rundt strategiske områder som oljeplattformer og flyplasser.

Godzimirski trekker frem den mistenkte spionen Mikhail Valerijevitsj Mikusjin, arrestert i Tromsø i oktober 2022, som et eksempel på den økende trusselen.

Angrep på kritisk infrastruktur

Helsinki-kommisjonen understreker at angrep på kritisk infrastruktur som sykehus, tog og vannforsyninger, klart truer offentlig sikkerhet og svekker tilliten til essensielle ressurser.

Rapporten nevner vellykkede angrep på både passasjertog og godstog over Europa, som har ført til betydelige forsinkelser. Det er også rapportert om mer alvorlige hendelser, inkludert forsøk på å avspore tog som fraktet våpen til Ukraina.

Cyberangrep mot helseforetak og løsepengeangrep rettet mot pasientjournaler er også dokumentert, samt GPS-jamming som har rammet internasjonal flytrafikk i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Baltikum.

Russisk-tilknyttede cyberkriminelle har infiltrert vannforsyningssystemer i blant annet Texas, Frankrike og Polen, ifølge rapporten.

Når det gjelder voldelige kampanjer