Gulrot og pisk, smiger og straff. EU har i flere måneder forberedt seg på innsettelsen av Donald Trump som USAs neste president.

Trump er kjent for å være en tilhenger av tollbarrierer. Han har selv sagt at «toll er det vakreste ordet i ordboka». Nå har han annonsert planer om å innføre 10–20 prosent straffetoll på alle varer fra Europa for å beskytte amerikansk industri. EU følger derfor spent med for å se om disse truslene blir til virkelighet.

For ikke lenge siden kunngjorde Trump at det første han vil gjøre etter innsettelsen, er å opprette et nytt tollbyrå som skal håndtere internasjonal handel. Dette er bekymringsfullt for EU, ettersom de har et stort handelsoverskudd med USA, noe Trump mener er urettferdig for amerikanerne.

EU-kommisjonen har denne sommeren jobbet hardt for å utvikle strategier og mottiltak for å kunne håndtere potensielle utfordringer, men har vært hemmelighetsfulle om detaljene i deres planer. Ifølge en EU-diplomat, «vil vi ikke at motparten skal vite hva vi planlegger, da mister tiltakene sin kraft.»

EU har valgt en tilnærming som kombinerer både insentiver og mottiltak. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har allerede gjort det klart at EU er villig til å kjøpe mer flytende gass (LNG) fra USA som et forsøk på å berolige Trump. Men eurokrater i Brussel er også forberedt på å svare med egne tolltiltak; under Trumps første administrasjon la EU for eksempel straffetoll på Harley-Davidson-motorsykler og bourbon på henholdsvis 50 og 25 prosent, som svar på økte tollsatser på stål og aluminium fra USA.

Amerika er EUs største handelspartner, og det er god grunn til å frykte at nye tollbarrierer kan skade europeisk industri. Analytikere peker på at en handelstollkrig også kan føre til en flom av kinesiske varer i det europeiske markedet hvis Trump realiserer sine trusler om 60 prosent straffetoll på kinesiske produkter.

Norge, som ikke er en del av EUs tollunion, kan snart befinne seg i en ubekvem situasjon, spesielt hvis vi ender opp som bufferland mellom de nye tollmurene. På den andre siden, uttrykker EU håp om å inkludere Norge i sitt tilnærming til handel. NHO-sjef Ole Erik Almlid har tidligere påpekt at en slik handelskonflikt utgjør en av de største risikoene for norske bedrifter.

Den 20. januar, dagen etter Trumps innsettelse, vil EU-parlamentet holde en debatt om hva Trump kan bety for det transatlantiske samarbeidet. EU-kommisjonen forbereder seg på å bruke alle sine verktøy for å beskytte demokratiet, i en tid hvor det er mer usikkert enn noen gang før. På den annen side, politikere på den ytre høyre-fløyen i Europa uttrykker optimisme, idet de ser på Trump som en kilde til nye muligheter.

Krigen i Ukraina er også en viktig sak på bordet. Det er usikkert hvordan Trump vil forholde seg til denne konflikten, hvor han tidligere har uttalt seg om å avslutte krigen raskt. Ifølge Bloomberg vurderer hans kommende administrasjon to ulike strategier: enten å vise velvilje overfor Russland ved å lette på oljesanksjonene, eller å intensivere sanksjonene for å presse Russland. Det står også en usikkerhet om hvorvidt USA vil fortsette å støtte Ukraina militært, eller om EU vil måtte ta på seg et større ansvar.

Et annet interessant aspekt er Trumps forhold til ytre høyre i Europa. Blant dem som er invitert til innsettelsen, finner vi en rekke høyreorienterte politikere, inkludert Nigel Farage fra Storbritannia og den franske politikeren Eric Zemmour. Italia er også representert ved Giorgia Meloni, som aktivt prøver å posisjonere seg som en venn av Trump innen EU.

Forbereder Europa seg på en ny æra med Trump? Bare tiden vil vise.