The Witcher 3: Wild Hunt ble utgitt bare fem dager før jeg hadde eksamen i forskningsmetode.

Det var i 2015. Jeg satt og studerte med nesen begravd i en bok, mens jeg ventet på at Collector's Edition av spillet skulle dukke opp i postkassen.

Men den var forsinket. Jeg var så spent på spillet at jeg endte opp med å kjøpe en digital versjon på Steam, og la pensumboken på hylla.

Jeg mistet meg helt i Geralt sin verden.

Eksamen min endte med en skuffende karakter, men jeg sitter fortsatt igjen med noen av de beste spillminnene i livet mitt.

The Witcher 3: Wild Hunt er uten tvil mitt favorittspill gjennom tidene. Derfor har jeg lenge ønsket å få til noen intervjuer med CD Projekt RED, utviklerne av spillet.

– Enorm respekt

Det har vært en utfordring for et lite spillmagasin i Norge, men endelig har vi fått napp.

De polske utviklerne var ikke åpne for et muntlig intervju, men de svarte skriftlig på spørsmålene våre. Dette ga oss mulighet til å diskutere Norges rolle i spillet.

Borys Pugacz-Muraszkiewicz, leder for den engelske oversettelsen av The Witcher 3: Wild Hunt, har dykket ned i arkivene for å fortelle oss om de norske elementene i spillet.

For de som kjenner Witcher-universet, eller Volveren som det heter på norsk, vet at spillene er basert på bøkene til forfatteren Andrzej Sapkowski.

Forfatteren har ikke vært særlig involvert i utviklingen av spillene, men utviklerne har hatt sporadisk kontakt med ham.

De har forsøkt å holde seg så tro mot Sapkowski sine bøker som mulig, og det er tydelig hvor mye respekt og kjærlighet de har for kildematerialet.

Norsk mytologi i spillet

Sapkowski er kjent for å inkludere både historiske og mytologiske elementer i sine verk, der han ofte henter inspirasjon fra ulike kilder.

Øya Skellige i spillet er et perfekt eksempel på dette, da den er inspirert av både norsk og keltisk mytologi. Her finner vi også flere norske stednavn som Lofoten, Larvik, Sund, Elverum, Fyresdal, Rogne, Kvalheim og Trottheim.

Noen av disse stedene finnes også i bøkene, mens andre har blitt skapt av utviklerne selv.

– Navneprosessen var et samarbeid mellom manusforfattere, lokaliserere, og designere. Vi ønsket å gjøre grundig research på hver destinasjon og deres opprinnelse, forklarer Pugacz-Muraszkiewicz.

Kreativ hverdag

Utviklerne har faktisk en forsker-lignende tilnærming til arbeidet sitt. De jobber hardt fra tidlig idestadie til produksjon og markedsføring.

Det tok lang tid før de valgte navnene fra Skellige-kartet. For eksempel, betydningen og opprinnelsen til Lofoten er omstridt, men de ønsket å gi et dypt og meningsfullt lag til spillverdenen.

Både Sapkowski sine bøker og egen kreativitet har bidratt til å forme The Witcher 3s verdener og karakterer. Utviklerne har hentet både fra norrøn mytologi og keltiske legender for å skape et rikt univers.

Nordisk kultur møter keltisk

Tidligere såkalte lore designere, som Cian Maher, har også jobbet med hvordan å skape en fantasiverden som kombinerer elementer fra forskjellige kulturer.

Når spilleren først lander i Skellige, er det ingen tvil om at de nordiske elementene er til stede sammen med keltiske referanser.

Deres påvirkning er synlig i navnelaging, mytologi, og til og med i blodegas, som er et slag blodpakt.

Pugacz-Muraszkiewicz ser dette som en mulighet til å skape meningsfull underholdning fylt med dybde og karakter, noe som er en stor del av det som gjør Witcher-universet så fantastisk.

Fremtiden for Witcher

Utviklerne har ikke fått spesielt mye tilbakemeldinger på de nordiske aspektene, men de fortsetter å bruke disse elementene i utviklingen av The Witcher 4, hvor Geralt overleverer sporet til sin adoptivdatter Ciri.

Så det kan bli flere eventyr som dykker dypere inn i nordisk mytologi og kultur, noe som lover godt for fansen!