I en intens debatt onsdag 2. april, har gruppelederne i mindretallet i Rana kommunestyre funnet seg selv under angrep fra redaktøren av Rana Blad, som ikke virker å ha forstått innholdet i leserinnlegget deres om høringsprosessen rundt ny skolestruktur i kommunen.

Å motsette seg nedlegging av skoler er helt legitimt, men kritikken rettes mot hvordan enkelte politikere bidrar til å heve stemningen for å skape uro i stedet for å fremme dialog.

Redaktøren hevder i sin lederartikkel at gruppelederne fra Industri- og Næringspartiet, Rødt og FrP ønsker å stoppe høringsprosessen. Dette stemmer imidlertid ikke. Det gruppelederne faktisk sier er: "DERSOM høringsnotatet inneholder feil og mangler, må prosessen stoppes til disse er rettet opp." De setter altså betingelser for en eventuell bremsing av prosessen, noe redaktøren tilsynelatende har valgt å overse.

Det er kritisk å gå nøye gjennom fakta, spesielt når temaet angår fremtiden til barn og unge i kommunen. Mange innbyggere er engasjert i saken, og det er derfor essensielt at alle synspunkter blir hørt og vurdert. Hvordan redaktøren håndterer fakta i sine artikler, og evnen til å gjengi andres meninger, kan være avgjørende for den offentlige debatten.

Norgerne har en verdifull ytringsfrihet, og det er helt akseptabelt for redaktøren å mene at kritikk "pisker opp stemningen", men det er nettopp politikernes plikt å stille spørsmål ved viktige temaer som berører innbyggerne.

Vi bør også huske at nøye kildebruk er avgjørende, spesielt når det gjelder dokumenter som vil ha stor innvirkning på lokalsamfunnet. Høringsnotatet, som handler om fremtidens skolestruktur, må vurderes kritisk. Det handler om livene til mange barn og voksne i Rana, og samfunnets ansvar er å sikre at alle sider av saken blir grundig belyst før det tas noen beslutninger.

Gruppelederne i mindretallet er Karl Hans Rønning (SP), Johnny Ronesen (INP), Alf Helge Straumfors (Rødt) og Kristoffer Einmo (FrP). De har nylig stemt for å legge høringsprosessen ut, men har nå uttrykt bekymring for hva som faktisk er i høringsnotatet. De ber om grundigere vurdering før videre fremdrift.

Det er høye betingelser til dokumenter som har mulighet til å gjøre dype endringer i skolene. Dette kan være en kamp for mange, og debatten om hvorvidt barnas utdanning skal påvirkes av en dårlig utredning er mer aktuell enn noen gang. Hvordan vil Rana som samfunn håndtere denne kritikken? Kan vi tillate at politiske diskusjoner overskygger behovene til våre unge? Det gjenstår å se.