Stortinget vedtar ambisiøse klimamål for 2035

Rett før sommerferien trådte den mest betydningsfulle klimaloven i kraft i Norge. Stortinget har nå vedtatt at Norge skal kutte utslippene med imponerende 70-75 prosent innen 2035, sammenlignet med nivået i 1990.

Så langt har tiltakene resultert i et kutt på kun 12,4 prosent, og det forventes at dette nye målet vil påvirke all annen politikk i landet. Regjeringen planlegger et beslutningssystem som skal fremme en helhetlig samfunnsomstilling.

Hva koster omstillingen?

Men hva vil dette koste? Både Stortinget og regjeringen er usikre. I Klimameldingen anslår regjeringen kostnadene for det nye målet mellom 10 og 21 milliarder kroner årlig. Dette anslaget har møtt betydelig kritikk, da mange mener kostnadene er sterkt undervurdert.

Ifølge analyseselskapet Menon trengs det nærmere 60 milliarder kroner årlig for å nå 2030-målene, og i tillegg er det et behov for bedre strømnett, som Pareto har beregnet til 420 milliarder innen 2030.

Nye tall viser en annen virkelighet

Da Stortinget vedtok loven, var det Venstre som fikk flertall for at den billigste løsningen – kvotekjøp utenfor EU – ikke skulle benyttes. EU har imidlertid indikert at de ser på dette som en mulighet.

Nettavisen har stilt regjeringen spørsmål om nye kostnadsanslag, men svaret er klart: Ingen slike anslag eksisterer.

Vil besparelser fra avgiftspolitikk utgjøre en løsning?

Norske husholdninger og bedrifter ble ifølge en SSB-rapport anslått å måtte betale 45 milliarder kroner i enkeltåret 2035 hvis Norge kutter 60 prosent i klimagassutslipp. Med det nye ambisiøse målet om 70-75 prosent reduksjon, vil kostnadene naturlig nok bli høyere.

Kostnadene ved slike tiltak er fortsatt uklare. Øystein Sjølie, en fremtredende samfunnsøkonom, mener at regjeringens anslag er helt feil. Han skisserer sannsynlige kostnader til hele 175 milliarder kroner i året, basert på en kvotepris på 1000 kroner per tonn.

Fremtiden og de langsiktige kostnadene

Sjølie estimerer at de virkelige kostnadene frem til 2050, med krav om netto nullutslipp, kan være så høye som 500 milliarder kroner i året. Dette fordi de vanskeligste kuttene skjer på tampen av prosessen.

Han fremhever at EUs klimapolitikk de siste årene har vært lite effektiv og at europeiske land risikerer å miste grunnlaget for vekst om ikke nødvendige tiltak settes i verk.

Regjeringen må ta ansvar

Klimaministeren, Andreas Bjelland Eriksen, erkjenner at usikkerhetene er mange, men understreker at man må tilpasse klimapolitikken til vitenskapelige greiner og internasjonale forpliktelser. Regjeringen må legge frem en klar plan som både anslår kostnader og tilrettelegger for nødvendige energikilder.

De kommende årene vil være kritiske for Norges klimaplaner. Kan vi lykkes i å redusere utslippene på en kostnadseffektiv måte, eller vil omstillingen bli en økonomisk byrde som alle skattebetalere må bære?