Konferanser for forskere kan ofte bli en ensformig affære, spesielt når enkelte deltakere elsker å høres selv. Frode Eika Sandnes, professor i IT ved OsloMet, har lenge vært kritisk til denne tendensen. Allerede som ph.d.-kandidat på 1990-tallet la han merke til at noen forskere hadde utallige bidrag på konferanser mens han selv hadde vansker med å få inn ett.

«Det er en gåte hvordan enkelte klarer å ha så mange bidrag», sier Sandnes, som nå har undersøkt fenomenet i en ny artikkel publisert i Scientometrics. Han analyserte 31 konferanser innen menneske-maskin-interaksjon (HCI) i 2023.

Resultatet hans viser at den gjennomsnittlige forskeren hadde fem artikler per konferanse, men det er virkelig skremmende at en enkeltperson hadde hele 32 bidrag! Halvparten av artiklene på disse konferansene ble skrevet av forfattere som også var involvert i andre artikler.

Bidragene består gjerne både av ferdige publikasjoner og arbeid under utvikling, noe som ikke nødvendigvis betyr at den samme forskeren presenterer alt selv. Mange artikler har forskjellige forfattere, men problemet ligger i at mange av disse er fra de samme forskerne.

Så hvorfor ser vi denne trenden? Eika Sandnes spekulerer i at dette kan ha sammenheng med insentivene forskere får. Mange lister opp konferansebidrag på CV-en, og dessuten kan de gi publiseringspoeng. Dette kan føre til en ukultur der kvalitet ofres for kvantitet.

En annen skremmende observasjon fra studien var at de som arrangerer konferansene, ofte har flere bidrag. Dette kan antyde at det finnes mekanismer hvor enkelte forskere blir «inviterte» til å bidra mer enn andre, og dermed kan dette skape en skjevfordeling i forskningsproduksjonen.

Sandnes noterer seg også en økning i såkalte litteraturgjennomganger – artikler som ofte ikke tilfører ny kunnskap, men presenterer tidligere funn. Det er også bekymringsfullt at forfattere med mange bidrag ofte ha lengre forfatterlister, noe som tilsier at mange kanskje blir ført opp uten å ha bidratt betydelig.

Den ene forskeren med 32 bidrag er tilknyttet et toppuniversitet i USA og tilbød kurs om litteraturgjennomganger, noe som sprer mistanke om at studentarbeider kan ha blitt sendt inn som flere artikler. Konferansen, HCI International, holdt i København i 2023, er interessant nok en såkalt multi-konferanse, der flere underkonferanser opererer under ett tak.

Forskningsverdenen står overfor en rekke utfordringer, og sikkerheten for at kvalitetsforskning fremmes, må prioriteres. Sandnes påpeker at dette fenomenet ikke nødvendigvis er unikt for HCI-feltet, men kan forekomme i flere akademiske disipliner.

Nå har arrangørene av konferansen CHI, som fant sted i Hamburg i 2023, bekreftet at de også ser dette som et problem, der 83 prosent av bidragene kom fra forfattere med mer enn ett innlegg. Vanessa Evers, som er ansvarlig for CHI 2025 i Japan, sier at de er både bekymret for kvaliteten på forskningen og at det kan være vanskeligere for forskere med ulik bakgrunn å bli akseptert.

Eika Sandnes kommer dermed med klare anbefalinger for hvordan forskningsverdenen kan forbedre seg. Det er på høy tid at akademia tar grep for å sikre at kvalitet trumfer kvantitet!