Babyforbytingene som fant sted på fødestuen i Herøy i 1965 har skapt stor debatt, både i Norge og internasjonalt, og vekker sterke følelser blant berørte. Denne uka har saken vært hovedtema i en rettssak i Oslo tingrett, hvor kommunen og staten står overfor alvorlige anklager.

Kommunedirektør Trond Aglen beskriver situasjonen som en "helt forferdelig sak" og fremhever hvor dypt det har preget lokalsamfunnet. Til tross for det, nekter både kommunen og staten for ansvar, og de har opprettholdt at de ikke skal betale erstatning til de to forbyttede babyene eller en av mødrene.

Saksøkerne, herunder 78 år gamle Karen Rafteseth Dokken, som ventet i over 50 år før hun gjenforenes med sin biologiske datter, forteller om de dype følelsene av tap og lengsel. "Saken handler om retten til å få sitt rette biologiske barn hjem fra fødestuen," sa advokat Sølvi Nyvoll Tangen under rettsbehandlingen. Hun understreker de uopprettelige ødeleggelsene av familieband og relasjoner som har oppstått som følge av forbyttingene.

Anklagen mot kommunen ble ytterligere styrket da Bergen tingrett i 2022 fastslo hvem de biologiske foreldrene til en av babyene var. En av de berørte, Mona, fortalte om sin oppvekst og hvordan hun alltid har følt seg annerledes enn resten av familien. Dette skapte panikk i Herøy, der mange begynte å lure på om flere barn kan ha blitt forbyttet.

Det som hadde vært en skjult tragedie, kunne kanskje aldri vært oppdaget uten en blodprøve i 1983. Prøven avdekket at en av babyene, som nå var 18 år gammel, ikke kunne være datteren i familien hun vokste opp i. Dette sjokkerte foreldrene og førte til at de begynte å stille spørsmål til kommunen om hva som egentlig hadde skjedd. Hemmelige undersøkelser ble deretter igangsatt, som konkluderte med at to babyer var forbyttet, men ingen av de involverte fikk kjennskap til dette før mye senere.

Advokaten som representerer en av de forbyttede babyene, Kristine Aarre Haanes, hevder at den psykiske belastningen av å lete etter sin sanne identitet har vært katastrofal. Hun krever nå inntil 20 millioner kroner i erstatning, og sammenligner saken med erstatningsutbetalingene seierne fra tidligere rettssaker som Baneheia.

Retten har også hørt vitnesbyrd fra tidligere kommuneleger som var involvert i saken. Mange av dem har i ettertid uttrykt at de følte at de aldri hadde den nødvendige etiske eller juridiske kompetansen til å håndtere en så kompleks situasjon.

Saken har nå fått et eksepsjonelt fokus, og lokalsamfunnet i Herøy står overfor en tragedie som ikke bare berører de berørte familiene, men hele Norge. Hva vil dette bety for fremtiden, og vil de berørte endelig få den rettferdigheten de fortjener? Dette er bare begynnelsen på en fortsatt lang vei mot oppreisning og sannhet.