I det stadig mer konkurransepregede KI-kappløpet, er det tydelig at både regjeringen og forskningsmiljøene i Norge er enige om én ting: Vi må satse hardt for å plassere oss blant verdensledere innen utviklingen av avansert kunstig intelligens.

Egenutviklet KI er ikke bare en nøkkel for å sikre økonomisk stabilitet i fremtiden; den vil også gjøre oss mindre avhengige av utenlandske aktører, og bevare vår suverenitet. Men kan Norge virkelig konkurrere med de landene som investerer milliarder i KI, som USA og Kina? Er dette virkelig konkurransen vi ønsker å delta i?

Historien har vist oss at rask og ukritisk implementering av teknologi ikke alltid fører til de økonomiske gevinstene vi håper på. I stedet kan det føre til økt arbeidsbelastning og ledelsesutfordringer, som vi har sett med Helseplattformen - bare ett eksempel på hvordan hastverket kan gå på bekostning av kvalitet.

Det som derimot ofte blir oversett i dagens KI-debatt, er de dype verdiene som skiller oss fra de landene vi ønsker å konkurrere mot. Skal vi delta i en teknologisk konkurranse, må vi vurdere hvilken teknologi vi faktisk vil bli best på: De som er forankret i våre samfunnsverdier eller de som kanskje virker forlokkende, men som er basert på markedsorienterte prinsipper?

Norge er kjent for å gå motstrøms. Vi er ‘annerledeslandet’ med en langsiktig tilnærming til ressurser og samfunnsengasjement. Med en restriktiv tilnærming til nye teknologier, kan vi utvikle et unikt perspektiv på KI. Vår kollektive beslutningsprosess gir oss mulighet til å utvikle KI-teknologi som er ansvarlig og tilpasset våre verdier.

Det er avgjørende at ny KI-teknologi forstås godt av dem som skal bruke den. Vi må implementere teknologi med tanke på fellesskapets interesser, som trygg sysselsetting og medbestemmelse. For at folk skal ha tillit til KI, må det skje etisk utprøving av teknologene. Uten slike erfaringer kan vi ikke ta informerte beslutninger om fremtiden.

Selv om en grundig og tidkrevende tilnærming til KI-utvikling kanskje virker langsommere, er sjansene for å skape innovative og bærekraftige løsninger bedre enn om vi følger i andres fotspor. Mange kritiske røster hevder at næringslivet kun fokuserer på umiddelbare gevinster, men hva om vi i stedet satser på en bærekraftig tilnærming?

For å utvikle KI som ivaretar våre verdier, må vi øke kunnskapen om både teknologi og samfunnets reelle behov. Svaret ligger i samarbeid mellom disipliner, der forskere sammen kan bestemme hvilke verdier som skal innarbeides i teknologien. Det er essensielt med kollektiv læring, ikke bare maskinlæring, for å forstå hvordan KI påvirker vår komplekse virkelighet.

Ved å ta denne veien kan Norge ende opp med de mest innovative og bærekraftige løsningene, både for oss og for kommende generasjoner.

Men for å oppnå dette ber vi om en revurdering av dagens strategi. Vi trenger å flytte fokuset fra hastighet til verdibaserte og kollektive prinsipper i KI-utviklingen. Slik kan Norge skape et solid grunnlag for å bli en global leder innen kunstig intelligens!