Glem «eldrebølgen». Nå er det «yngrebølgen» som holder norske kommuner våkne om natten. Den markante veksten i yngre mennesker med store omsorgsbehov genererer alarmrøde tall i mange kommuner, noe som setter press på en allerede anstrengt økonomi.

– Vi må gjøre tøffe prioriteringer mellom ulike grupper som trenger hjelp. Veksten er så mye større enn vi klarer å håndtere, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg til NRK.

Sarpsborg, en historisk industriby med rundt 60.000 innbyggere, er et tydelig eksempel. I 2020 var det 168 familier som trengte omfattende oppfølging og dyrt tilrettelagte tjenester. Bare tre år senere har dette tallet steget til 433 familier.

Til neste år ser kommunen seg nødt til å sette av 663 millioner kroner til skole. Samtidig går 726 millioner kroner til barnevern og boveiledningstjenester for personer med utviklingshemming, diagnoser innen autismespekteret, eller andre funksjonshemninger. I klartekst: Kommunen vil bruke 63 millioner mer på de omtrent 1.000 brukerne innen barnevern og boveiledning enn på de 6.690 elevene i grunnskolen.

– Dette er en bekymringsverdig situasjon

Høye renter, prisvekst og en svekket skatteinngang er de primære årsakene til den aktuelle pengekrisen mange norske kommuner står overfor. Men veksten i utgifter til yngre med omfattende omsorgsbehov forverrer bildet ytterligere.

Kommuneadministrasjonens budsjettforslag for 2025 skisserer nedleggelsen av Kruseløkka sykehjem i Sarpsborg, bare måneder etter at et annet sykehjem ble lagt ned. Totalt vil omtrent 100 sykehjemsplasser forsvinne på kort tid.

Tormod Skjørens kone, Brita, er en av dem som rammes av disse kuttene. Hver dag besøker han henne på sykehjemmet, som ligger nært Sarpsborg stadion. På fem år har hun vært flyttet mellom avdelinger fem ganger, og hun har nå bodd på tre forskjellige sykehjem, inkludert det tidligere etablerte som ble nedlagt.

– Det er veldig uheldig. Jeg lærte på kurs at personer med demens ikke bør flyttes rundt, sier Skjørens til NRK.

En oppsiktsvekkende utvikling

Sarpsborg kommune er ikke alene i å slite med økte kostnader for yngre mennesker med komplekse utfordringer. Kommuneorganisasjonen KS omtaler det som en «yngrebølge». Tallene taler for seg selv: 5 prosent av brukerne innen helse og omsorg står for 40 prosent av kostnadene, og de er under 50 år.

– Det krever ofte mye intensive en-til-en tjenester, noe som tilsier at en ansvarlig person må være tilgjengelig 24 timer i døgnet, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Hun påpeker at den nåværende utviklingen ikke er bærekraftig, ikke bare på grunn av de økende kostnadene, men også på grunn av at kommunene mangler bemanning og dermed må ty til dyre vikarer og overtid.

Kostnadene må dekkes

Hvorfor er kostnadene relatert til ressurskrevende brukere stigende? KS peker på politiske grep som har ført til økt rettighetsfesting av tjenester. Kommunene er forpliktet til å tilby et bredere spekter av tjenester for ikke å bryte loven.

Et eksempel er ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA), som har mer enn doblet utgiftene i Steinkjer fra 15 til 30 millioner kroner på fire år.

En nyere forskningsrapport peker også på nedbygging av institusjoner som en beklagelig faktor. Fremskritt innen medisin og teknologi har ledet til at flere barn enn noensinne vokser opp med sterke pleiebehov.

I Sarpsborg og andre pressede kommuner, viser det seg at tilstrømningen av sekunderflyktninger etter flyktningkrisen i 2015, samt nye flyktninger fra Ukraina, også bidrar sterkere til situasjonen.

– Dette er helt klart en del av utfordringene, sier Stubø Johnsen.

Hun påpeker at mange familier har store barneflokker med barn som bærer på både fysiske og psykiske traumer.

Et nasjonalt problem

Under en nylig samling i Oslo for kommunedirektører, delte flere deltakerne sine erfaringer med forsøkene på å håndtere kostnadene knyttet til ressurskrevende brukere. Det er ikke bare Sarpsborg som er berørt; dette er en utfordring som gjelder hele kommune-Norge.

Eksempler fra Vestre Toten og Kristiansand illustrerer hvordan kommuner er nødt til å kutte i tjenester for eldre og andre som trenger hjelp, noe som skjer samtidig som det etterspørres mer individuell oppfølging.

Politikerne, ledet av ordfører Magnus Arnesen (H), står overfor en stor oppgave. De ekstra milliardene som regjeringen nylig har foreslått, kan gi litt pusterom, men for å takle de langvarige utfordringene, må det en debatt til om hva slags tjenester kommunene skal kunne tilby i fremtiden.

– Vi er i en situasjon der virkelig tøffe prioriteringer må gjøres, og vi må diskutere hvilke rettigheter innbyggerne har, slår Arnesen fast. Han fremhever at mange nå lever på kanten av hva kommunene klarer å tilby.

Hvilken vei skal vi gå?

Det blir stadig mer presserende å adressere hvordan de nye rettighetene skal praktiseres, hvilken type tjenester som skal bevares, og hva som eventuelt bør fjernes fra tilbudet, sier Tove Linnea Brandvik fra Norges Handikapforbund.

Det er på høy tid å finne en balanse mellom nødvendigheter og ressurser, før presset på kommunene blir uoverkommelig.