Tirsdag ble de foreløpige tallene fra Dødsårsaksregisteret for 2024 publisert, og de er rystende. Så langt har 535 menn og 192 kvinner tatt sitt eget liv, noe som er det høyeste tallet siden 1988.

Kim Stene-Larsen, fungerende avdelingsdirektør ved Avdeling for psykisk helse i FHI, uttaler bekymret: "Vi ser nå en svak stigning i selvmordstallene. Halvparten av de som velger å ta sitt liv er under 47 år, noe som betyr at mange liv er tapt og mange etterlatte står igjen med sorg. Dette er alvorlig."

De siste årene har antallet selvmord økt gradvis. Selv om det var en liten nedgang under koronapandemien, er vi nå tilbake på en urovekkende høyde. Stene-Larsen stiller spørsmål ved effekten av de 25 årene med forebygging: "Er det ingenting som nytter?" Men hun er også optimistisk: "Vi vet at samfunnsforhold kan ha en enorm betydning for folks livskvalitet og mentale helse."

Sandra Bruflot, helsepolitisk talsperson i Høyre, gir uttrykk for sin dype bekymring: "Det er forferdelig å lese at 727 mennesker tok sitt eget liv i fjor. Bak hvert av disse tallene er det enkeltpersoner med en historie, og familier som sitter igjen med sorg og uendelige spørsmål."

Hun advarer også mot de lange ventetidene for psykisk helsehjelp, som hun mener er en av årsakene til den økende trenden. "Altfor mange med psykiske helseplager får ikke den hjelpen de trenger. Det må gjøres mer for å forebygge psykiske lidelser i dag."

Hvis du eller noen du kjenner sliter med selvmordstanker, vær ikke redd for å søke hjelp. I Norge finnes det flere hjelpelinjer og chat-tjenester hvor man kan dele tanker og følelser anonymt. Nødkontakt for akutt fare for selvmord er 113, og Mental Helse tilbyr 116 123.

Norge har også opplevd en befolkningsvekst på rundt en million de siste 25 årene, og hvis man tar høyde for dette, har antall selvmord ligget relativt stabilt.

I kontrast til selvmordstrendene, er det gode nyheter på kreftfronten. I 2024 var det 44 155 dødsfall i Norge, hvorav 40 687 var sykdommer og 2873 ytre årsaker som ulykker, selvmord og drap. For første gang etter koronapandemien er det ingen overdødelighet i 2024, ifølge FHI.

Kreft forblir den største dødsårsaken i Norge, men andelen av befolkningen som dør av kreft er på sitt laveste nivå på flere tiår. Marianne Sørli Strøm, overlege ved Dødsårsaksregisteret, rapporterer en nedgang i dødelighet relatert til både kreft og hjerte- og karsykdommer.

Selv om det er registrert en nedgang i narkotikarelaterte dødsfall fra 391 til 303 så langt i 2024, er tallet for alkoholrelaterte dødsfall fortsatt høyt med 400 registrert i år. Denne statistikken er smertefull, og det er avgjørende å jobbe sammen for å snu denne trenden.

Det er på høy tid at både samfunn, myndigheter og enkeltpersoner tar ansvar for å forbedre den psykiske helsen i Norge, før flere liv går tapt.