Situasjonen er både trist og problematisk, ikke bare for de berørte, men for hele samfunnet:

Etter en smertefull skilsmisse får en far, som har kjempet for foreldrerett, lov til å ha omsorg for barnet sitt. Men moren velger å sabotere domstolens avgjørelse og nekter å gi fra seg barnet. Hun finner støtte i de nåværende Nav-reglene.

Disse reglene sier at far må betale barnebidrag til mor, selv om barnet bor hos ham. I en oppsiktsvekkende sak som nylig har nådd Høyesterett, er situasjonen enda mer ekstrem.

Lagmannsretten konkluderte faktisk med at barnet lider under morens omsorg, en vurdering som også barnevernet støttet. Moren er til og med ilagt besøksforbud, der det ble dokumentert at hun snakket negativt om faren foran barnet. Dette kalles ofte foreldrefremmedgjøring, som førte til at barnet sa at det ikke ønsket å være hos far.

Til tross for disse alvorlige omstendighetene har Nav bestemt at far fortsatt må betale barnebidrag til mor, en avgjørelse som har fått støtte av regjeringsadvokaten. Høyesterett har nå bekreftet denne avgjørelsen.

Høyesterettsadvokat Øivind Østberg, som representerer far, mener at Høyesterett belønner mor for å bryte loven. Ifølge ham illustrerer dette en systematisk urett mot fedre, og han karakteriserer situasjonen som en form for statsfeminisme.

Mange kan forstå hvorfor far opplever dette som dypt urettferdig, og det er lett å dele hans bekymringer for hvordan barnets beste blir ivaretatt. Selv om kritikken er forståelig, er det vanskelig å argumentere mot Høyesterett når dommen er enstemmig. Dommer Erik Thyness forklarte at under gjeldende lovgivning er det ikke rom for å frita en forelder for bidragsplikt, uansett situasjonen.

Det er viktig å merke seg at Høyesterett understreker at bidragsplikten skal være basert på hvor barnet faktisk bor, noe som igjen reiser spørsmål om lovens utforming.

En endring i loven kan være den eneste løsningen for å unngå situasjoner der barna blir berørt av foreldrenes konflikter. Dette er et symptom på et større problem:

Det eksisterer ikke tilstrekkelige tiltak mot foreldre som ignorerer rettens avgjørelser i barnefordelingssaker. En motstridende forelder kan sabotere ordningen, ofte ved å påstå at barnet ikke vil til den andre forelderen, noe som ofte resulterer i at far står maktesløs.

Høyesterett har bekreftet at dagens praksis vil fortsette, og dette kan oppmuntre til flere lignende handlinger, til tross for at regjeringen og advokatene mener det ikke er en belønning. Politikerne må nå ta affære.

Stortinget ba allerede i 2020 regjeringen om å vurdere strengere tiltak mot samværsabotasje, men ennå har lite skjedd. I et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Kjersti Toppe, ble det uttrykt bekymring for at samværsabotasje rammer mange foreldre og barna deres hardt.

Det er opplagt at noe må gjøres før det er for sent.

Østberg foreslår at loven enkelt kan endres med et tillegg som forhindrer bidrag fra en forelder som har barnet boende hos seg i strid med rettslige avgjørelser. Likevel ser det ut som regjeringen drar føttene etter seg.

Det er ofte fedrenes tragedie som står i fokus, men den virkelige synderen i disse situasjonene er barna. De som blir fratatt muligheten til å ha en far i livet sitt.

Slike urettferdigheter kan staten ikke fortsette å bidra til.