Etter mange indikasjoner ser det ut til at PM6 hos Norske Skog Saugbrugs aldri vil starte opp igjen. Nedleggelsen av fabrikken, som en gang var Norges største landbaserte investering, har nesten gått ubemerket hen i Halden. Dette gir grunn til ettertanke.

Raset som rammet fabriken 27. april i fjor, forårsaket ikke skader på mennesker, noe som var heldig. Likevel har hendelsen hatt store konsekvenser for papirproduksjonen ved Saugbrugs. Produksjonsmaskin PM6, som har betjent fabrikken i 30 år, måtte stanses, og fokuset har nå skiftet til de eldre maskinene PM4 og PM5. Disse kan fortsatt møte den fallende etterspørselen etter magasinpapir, noe som innfører en tilleggsdimensjon til lokal arbeidsliv.

Som det står nå, er det ingen planer om å aktivere PM6 igjen. Det finnes rett og slett ikke et marked for mer magasinpapir, og det å starte opp igjen er økonomisk urealistisk. Ved å investere mellom 1,5 og 2 milliarder kroner, planlegger Norske Skog Saugbrugs nå å utvikle produksjonen av bleket kjemisk-termomekanisk masse (BCTMP) i en helt ny fabrikkbygning.

Det kan virke som en ny æra for Saugbrugs. Investeringen som opprinnelig skapte arbeid og levebrød for mange, er nå fokusert på bærekraftige løsninger for fremtidens marked. PM6 ble åpnet 7. februar 1993 med en investering på tre milliarder kroner, som hadde positive ringvirkninger for Halden-samfunnet. Den gang reddet denne satsingen Saugbrugs fra nedleggelse, mens andre fabrikker ble stengt ned rundt om i landet.

Da jeg flyttet til Halden i 2009, var antallet ansatte ved Saugbrugs større enn ved Nexans, men i dag er situasjonen omvendt. Digitaliseringen har erstattet papirproduksjon, og mange har måttet finne nye arbeidsveier. Saugbrugs tilpasser seg markedet ved å diversifisere produksjonen og satse på moderne tremasseprodukter.

I løpet av de 30 årene PM6 var i drift, ble det produsert omtrent 7,5 millioner tonn papir. For å sette dette i perspektiv: Banevidden på papirbanen er 8,5 meter, og i løpet av en time produserte fabrikken papir som kunne dekke avstanden fra Svinesundparken til Tusenfryd.

Den totale produksjonen tilsvarer omtrent 1,8 millioner mil, som er 440 ganger rundt kloden, eller 23 turer til månen og tilbake.

Nå står det en mastodont av en maskin i et 450 meter langt industribygg, og spørsmålet melder seg: Hvem vil kjøpe en maskin det ikke lenger er lønnsomt å drifte? Resultatet er en sterk påminnelse om hvordan næringslivet og teknologi påvirker lokalsamfunnet, og gir rom for refleksjon over en industri i endring.