Sigurd Lovisendal (27) har tilbrakt fem uker i Tyskland med å trene over hundre ukrainske soldater. Den intense treningen har vært en øyeåpner for Lovisendal, som har fått en dyp forståelse av krigens harde realiteter. I julen tenker han mye på de modige soldatene som risikerer livet for landet sitt, mens han selv skal hjem til julefeiring med familien.

Lovisela kaller oppholdet en «realitysjekk». Da han fortalte soldatene om planene for julen, ble kontrastene mellom livene deres og hans egen skjebne uutholdelige.

«Hvordan kan jeg si at jeg skal hjem for å hygge meg, når de står overfor en så usikker fremtid?» sier han. «Det er en vond samtale å ha, men jeg føler et ansvar for å støtte Ukraina. De er sterke og modige, selv når virkeligheten er så brutal.»

Den ukrainske bataljonen bestod av profesjonelle soldater i alderen 20-45 år, og de fikk opplæring i ingeniøroppgaver som er kritiske for å overleve i en krig der miner og andre trusler lurer rundt hver sving.

Lovisela bemerker at mange av soldatene ikke vet når eller hvor de skal utplasseres etter endt trening, noe som skaper en ytterligere følelsesmessig belastning. "Over 75 prosent av soldatene fra forrige kurs er drept,» informeres Lovisendal, som rystes av denne realiteten.

«Selv om de er sterke menn, er de også åpne om sine følelser. Krig påvirker dem dypt; det gjør det vanskelig å si farvel,» forklarer Lovisendal.

I Tyskland, midt under oppholdet, fikk en av soldatene nyheten om at ti av kompisene hans hadde blitt drept i et droneangrep. Lovisendal så hvordan dette slo hardt til, og han forstår den menneskelige kostnaden krigen har.

På den siste kvelden feiret de med en grillfest for å skape et minne av sammenhold. «Det var en hyggelig kveld, men så lenge de kriger, er det som om julen mistet litt av sin glans,» reflekterer han.

Krigens grusomheter vil fortsette å overskygge julen, ettersom russerne intensiverer angrepene fra luften og bakken. Kolonel Palle Ydstebø forteller at soldatene gjør det de kan for å skape en form for julestemning i skyttergravene, selv om krigen aldri tar pause. De feirer nå jul 25. desember, en endring som markerer motstand mot den russiske tradisjonen.

«Julen er en tid for ettertanke, og jeg skal tenke mye på dem som er der ute, og de som kjemper for å forsvare hjemlandet sitt,» avslutter Lovisendal.