De tre fremtredende politikerne Anne Beathe Tvinnereim (nestleder og utviklingsminister), Gro-Anita Mykjåland og Sigbjørn Gjelsvik presenterte nylig Senterpartiets første utkast til stortingsprogram for 2025-2029. Deres målsetninger er klare: Innbyggere i små kommuner skal få avskrevet 25.000 kroner av studielånet, det vil bli større motstand mot EU, og det tilbys lettelser med boliglån for de minst sentrale kommunene.

I tillegg har Senterpartiet planer om å redusere formuesskatten for små og mellomstore bedriftseiere, forutsatt at landsmøtet i mars støtter programkomiteens forslag.

Men til tross for disse lovende initiativene, viser meningsmålinger at Senterpartiets støtte har blitt mer enn halvert, fra 13,5 prosent ved stortingsvalget i 2021 til bare 6,1 prosent nå. Dette vekker spørsmål om hvorfor partiet sliter så mye, spesielt i Buskerud, hvor Senterpartiet har tapt 9,3 prosentpoeng i oppslutning.

En av de viktigste utfordringene for Senterpartiet er avstanden mellom deres erklæringer før valget og deres praktiske politikk etter tre år i regjering. For eksempel, angående norsk forsvarspolitikk, er det en betydelig holdningsendring. Partiet har gått fra å kreve et sterkt folkeforsvar som beskytter norsk territorium, til å delta i internasjonale operasjoner i fjerne deler av verden, som Indo-Stillehavet, på oppdrag fra NATO.

Når det gjelder energipolitikken, hadde Senterpartiet opprinnelig en plan om å bevare det norske kraftsystemets konkurranseevne. Nå synes de å miste grepet om strømpriser, noe som frustrerer velgerne. Flere har begynt å stille spørsmål ved partiets evne til å kontrollere energipolitikken, spesielt når det gjelder kabler til utlandet og prissmitte fra europeiske markeder.

På landsbygda, som er partiets kjerneområde, har det vært betydelig press for høyere inntekter for bøndene. Til tross for økte bevilgninger til landbruket, viser flere rapporter at både inntekt og levevilkår for bønder ikke oppfyller forventningene. Regjeringen insisterer på å sammenligne bondes inntekter med lønnsmottakere, men tallene er omstridte og ikke helt pålitelige, noe som skaper frustrasjon blant landbrukerne.

Så spørsmålet gjenstår: Er 2025-2029-programmet kanskje en mulighet for Senterpartiet til å revitalisere sin politikk og vinne tilbake sympatien hos velgerne? Vil de klare å møte disse store utfordringene og gjenopprette tilliten fra både velgere og partimedlemmer før neste valg? Senterpartiet må demonstrere at de er i stand til å levere konkrete resultater for å komme tilbake på rett spor.