I en intens debatt mellom Londons ordfører Sadiq Khan og tidligere president Donald Trump, har de to gjentatte ganger krysset klinger. Konflikten startet allerede under Trumps første presidentperiode, da Khan, som er muslim og av pakistansk opprinnelse, uttrykte sin sterke motstand mot Trump-administrasjonens innreiseforbud for muslimer i 2017.

Trump svarte med å anklage Khan for å gjøre en «veldig dårlig jobb mot terror» og beskrev ham som en «taper» som er «veldig dum». Dette har vært noen av de mest uttalte personangrepene mellom de to, og det har vært tydelig at mye av Trumps kritikk bunner i Khans etnisitet og religion.

Som en symbolsk protest tillot Khan i 2018 en stor luftballong av Trump utstyrt med bleier å sveve over London under demonstrasjoner mot presidentbesøket. Dette ble et ikonisk øyeblikk i jakten på å sette motstanden mot Trumps regime på den globale agendaen.

Khan har på en podkast uttalt at han opplever Trumps angrep som «utrolig personlige» og har påpekt en klar sammenheng mellom Trumps kommentarer og hans egen identitet: – «Om jeg ikke hadde hatt denne hudfargen, og om jeg ikke var praktiserende muslim, ville han ikke vært ute etter meg».

Dette kraftfulle utsagnet trekker linjer til større problemstillinger rundt rasisme og diskriminering i dagens samfunn. I kontrast til hva Khan står for, har partifeller i regjeringspartiet Labour, inkludert statsminister Keir Starmer, hatt en mer vennlig tilnærming til Trump siden hans valgseier, noe som har skapt en viss frustrasjon blant de som ønsker en sterkere kritikk av Trump.

Starmer har til og med tullet med å gratulere Trump med en «historisk valgseier» og har hatt direkte samtaler med ham, noe som antyder et ønske om et bedre forhold mellom Storbritannia og USA under en eventuell annen presidentperiode for Trump. Khan på sin side fortsetter å stå i spissen for kampen mot diskriminering og søker å løfte frem viktige sosiale spørsmål, selv i motgang.