I en skremmende utvikling frykter pårørende i Alta at demenssyke pasienter må dele rom, noe mange beskriver som galskap. Lise Berg, som har en far med demens, kan ikke forestille seg at han blir plassert på dobbeltrom.

Ann-Connie Strifeldt, leder i Alta demensforening, deler denne bekymringen. Hun har selv opplevd hvordan moren ble plassert på rom med et fremmed menneske i nesten ett år, noe som var en forferdelig opplevelse for dem begge.

Krisen i Alta kommune er alvorlig. Økonomiske stramninger kan føre til tvangsplassering av pasienter på dobbeltrom, og dette er ikke akseptabelt, ifølge Strifeldt.

Økonomisk krise truer eldreomsorgen

Alta kommune står på randen av å bli forvaltet statlig, kjent som Robek-lista, og det er lite rom for manøver. Kommunedirektør Oddvar Konst anslår at det vil være behov for kutt på nær 190 millioner kroner frem til 2028. Dette kan bety dramatiske endringer i tjenester og tilbud til innbyggerne.

Det foreslås nå å legge ned 35 heldøgns omsorgsplasser og 6 avlastningsplasser. En avdeling som står i fare for å bli nedlagt er Sandia, der Lise Bergs far bor. Datteren uttrykker engstelse, da en flytting vil være en stor belastning for faren.

Ukomplicert flytting - en krise for pasientene

Faren har allerede vært gjennom flere flyttinger, og ifølge Lise er han altfor syk til å dele rom. "Å flytte, og enda verre, ende opp på dobbeltrom, ville vært en krise," sier hun fryktinngytende.

Kommunen lover å beskytte demenssyke

Kommunalleder John Helland lover at de vil gjøre alt de kan for å unngå at demenssyke må dele rom. Han påpeker at dobbeltrom kan brukes som en midlertidig løsning, men understreker at de med demens ikke skal plasseres på dette måte.

Helseloven forplikter kommunen til å tilby enerom til eldre, med mindre de selv ønsker noe annet.

Informasjonslettelse i krisetider

Berg etterlyser bedre kommunikasjon fra kommunen, og mener at de pårørende har rett til å bli informert direkte. "Vi får informasjonen gjennom lokalavisene, og det er svakt," sier hun.

John Helland innrømmer at kommunikasjonen kunne vært bedre, men peker på at de har laget en kommunikasjonsplan som vil bli rullet ut etter kommunestyrets avgjørelse.

I mellomtiden må de berørte familiene vente spent på hva fremtiden vil bringe for deres kjære.