Droneproduksjonen i Russland har skutt fart de siste årene, og utviklingen ser ikke ut til å stoppe opp. Ifølge Business Insider planlegger Russland å bygge en ny dronefabrikk i Belarus, med kapasitet til å produsere opp mot 100.000 droner årlig. I september meldte Russland at de kan produsere så mange som 1,4 millioner droner i løpet av et år.

Flere europeiske medier rapporterer at Vesten sliter med å konkurrere med produksjonskapasiteten i Russland, og det hevdes at Europa ikke er godt nok forberedt på det Russland har i vente.

I et intervju med The Independent advarte Kherson-guvernør Oleksandr Prokudin om at Europa ikke er forberedt på å kjempe i en 'ny type krig' med droner og roboter mot Russland. Han understreket at alle militærer i Europa må ruste seg for denne nye formen for krigføring.

– Det kan virke arrogant, men ingen av Europas forsvar er klare for det som ligger foran oss, sa Prokudin.

I en rapport fra analytikerne Jan Joel Andersson og Sascha Simon for EU’s institutt for sikkerhetsstudier, blir det påpekt at krigføring med droner er kommet for å bli. De argumenterer for at EU og dets medlemmer raskt må lære seg å håndtere dronekrig både defensivt og offensivt.

Hvordan står det til med Norge?

Når det gjelder Norges dronekapasitet, har det norske forsvaret flere forskjellige droner under betegnelsen UAS: Unmanned Aircraft Systems, som inkluderer PUMA 2, Black Hornet 3, Aerovironment Wasp og Skydio X10D. Ifølge major Stian Roen fra Luftforsvaret er ingen av disse dronene bevæpnet per dags dato, noe som gjør dem egnet for overvåking, rekognosering og ildledelse.

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen påpeker at selv om dagens overvåkingsdroner ikke er bevæpnet, kan deres rolle være avgjørende. De gir militære styrker muligheten til å plassere seg og bruke sine våpen mer effektivt. Haga forklarte at tidligere var bruken av UAS til artilleriild den mest dødelige metoden i Ukraina, før FPV-angrepsdroner ble populære.

Kan man si at Norge ikke henger med i dronekrigføringen?

– Vi ligger i alle fall ikke langt fremme, svarer Haga. Han nevner at Forsvaret har eksperimentert med angrepsdroner og nevner utviklingen av et angrepsdronesystem kalt Valkyrie. Dette systemet lar en overvåkningsdrone samarbeide med angrepsdroner for å effektivisere våpenvirkningen.

Norges Beredskap og Fremtidige Anskaffelser

For å holde tritt med utviklingen av angrepsdroner har Forsvaret iverksatt tiltak som å styrke utdanningsordninger for UAS-operatører. Dette inkluderer nye kategorier innen UAS-operasjoner, noe som øker antall kvalifiserte personell.

Forsvaret jobber også med utvikling av mottiltak for å håndtere droneangrep, spesielt etter erfaringer fra Ukraina. Nøyaktige detaljer om hvilke nye systemer som skal brukes, vil bli holdt hemmelig, men det er klart at det er et kontinuerlig arbeid med å utvikle og forbedre eksisterende systemer.

En betydelig endring i langtidsplanene for Forsvaret inkluderer anskaffelse av større dronesystemer til bruk for etterretning og overvåking. Dronene som vurderes, veier opp mot 150 kg, og det inkluderer langtrekkende overvåkningsdroner i klassen av passasjerfly, som skal brukes av Luftforsvaret.

– Etter hvert vil det bli flere anskaffelser når vi ser et økt behov, sier Roen. Med krigen i Ukraina som modell, er det tydelig at dronekappløpet bare vil intensiveres, og spørsmålet er om Norge er klart til å møte denne utfordringen.