NATO-leder Jens Stoltenberg har uttalt seg om potensiell godkjennelse av langtrekkende raketter fra vestlige land, som kunne bli brukt mot mål i Russland. Dette har vekket sterk reaksjon fra Kreml, som beskriver Stoltenbergs kommentarer som ekstremt farlige og provoserende.

Kremls talsmann, Dmitrij Peskov, kalte Stoltenbergs forslag for arrogant og uprofesjonelt, og han understreket at slike utsagn ikke tar den russiske presidenten alvorlig. Ifølge Peskov er dette en kortsiktig tilnærming som kan ha alvorlige konsekvenser.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har lenge bedt om at vestlige land, spesielt USA og Storbritannia, åpner opp for å levere langtrekkende våpen som ATACMS og Storm Shadow. Zelenskyj mener at angrep fra Russland, som har forårsaket betydelig skade på sivilbefolkningen og kritisk infrastruktur, gjør dette til en nødvendighet.

Stoltenberg har uttalt at det er opp til hvert enkelt NATO-land å avgjøre hvilke våpen Ukraina kan benytte, og at det ikke finnes en felles NATO-politikk for dette spørsmålet. Den pågående konflikten har fått flere NATO-land til å vurdere sitt forsvar og militærstrategi, noe som kan føre til en intensivering av konflikten om ikke partene finner en løsning.

Det er også viktig å merke seg at den humanitære situasjonen i Ukraina blir stadig mer kritisk. Flyktningstrømmer, ødelagt infrastruktur og en økende sivil dødsrate er bare noen av de alvorlige konsekvensene av konflikten. Internasjonalt press øker for en forhandlet fred, men med slike uttalelser fra både NATO-lederen og Kreml kan veien dit fortone seg som lang.