Etter invasjonen av Ukraina har utøvere fra Russland og Belarus fått strenge restriksjoner på deltagelse i internasjonale idretter. Nå ser det ut til at noen i idrettsledelsen begynner å vurdere muligheten for å tillate disse utøverne tilbake på arenaene, men under spesifikke betingelser.

Johan Eliasch, styreleder i det internasjonale skiforbundet (FIS), har uttalt seg om å tillate russiske utøvere under nøytralt flagg, en ordning som nylig ble benyttet under sommerens OL. Eliasch poengterer viktigheten av å skille mellom politiske handlinger og utøveres individuelle ansvar: "Utøverne er ikke ansvarlige for hvor de er født og de skal ikke bli straffet for landets handlinger," sa han til svenske Radiosporten.

Det presiseres at under nøytral deltagelse, vil det ikke bli spilt nasjonalsang eller knyttet til militære eller nasjonale symboler. Dette er et tiltak for å hindre at idretten blir et politisk verktøy, noe som er spesielt viktig i lys av de annonserte sanksjonene fra flere nasjoner mot Russland og Belarus.

Eliasch er optimistisk med tanke på OL 2026 i Milano, men han innrømmer at man trenger flertallet av FIS-styrets støtte for videreføring av denne politikken. Foreløpig har det ikke vært betydelig støtte for å åpne for russiske utøvere, noe som kan bety at det fortsatt er lang vei å gå.

Reaksjonene på den belarusiske ledelsens feiringer av sine OL-medaljører, som fikk statlige utmerkelser, har også skapt bølger av indignasjon. Ukrainas sportsminister påpekte at denne praksisen bryter med nøytralitetskriteriene som gjelder for utøvere fra disse landene, og ba IOC om å ta grep. "Idrett i diktatoriske land fungerer som en forlengelse av statens politikk" uttalte han, noe som setter en alvorlig faktor inn i debatten om idrettens rolle under politiske konflikter.

Russlands Aleksandr Bolsjunov og flere andre stjerner står klare til å returnere, men alt tyder på at veien tilbake blir kompleks. Med medieoppslag som tilfører drama til situasjonen, har ledere i internasjonal idrett nå en tøff oppgave foran seg; å balansere rettferdighet for utøvere, politiske realiteter, og integriteten til sporten.

Så spørsmålet gjenstår: Kan idretten virkelig være fri for politikk, eller vil vi aldri se en ekte nøytralitet så lenge disse konfliktene pågår?