Ukraina og USA foreslo våpenhvile

For en måned siden viste Ukraina villighet til å akseptere en 30-dagers våpenhvile, forutsatt at Russland også gikk med på det. Imidlertid har Putin forsøkt å presse fram bedre betingelser, inkludert stopp i vestlig våpenhjelp til Ukraina, uten suksess.

Delte meninger blant russerne

En meningsmåling fra det uavhengige Levada-instituttet avslører at 41 prosent av russerne motsetter seg en våpenhvile. Mange mener en slik pause kun vil gi Ukraina nødvendig tid til å omgruppere. Prediksjoner fra forskere indikerer at mange av dem som avviser avtalen, har lite tillit til at Ukraina ville overholde vilkårene.

Halvparten vil ha våpenhvile

Samtidig viser tallene at 50 prosent av russerne mener landet bør godta våpenhvilen. Flertallet av disse stemmer for ungdom, kvinner og folk som skaffer informasjon på nettet. Dette gir et delt bilde av den russiske opinionen.

Putin har frie tøyler

Kristian Åtland, sjefsforsker, påpeker at det nå er Putin og hans nærmeste krets som kan håndtere denne situasjonen fritt, med minimal vilje til å stanse diplomatiske tiltak. Russland fortsetter i stedet sine angrep mot sivile mål i Ukraina, inkludert infrastruktur.

Strategisk avvisning av våpenhvile

Åtland vurderer Russlands strategiske tilnærming som en avvisning av våpenhvileforslaget, med fokus på å forlenge forhandlingsprosessen med urealistiske krav. Det er tydelig at Russland gjerne vil beholde styrkene sine i områder der de er sterke, samtidig som de forsøker å vinne tid på svake punkt.

Myndighetene spiller på frykt

Til tross for lite fremgang på slagmarken, er fremdeles mange russere overbevist om at tiden er på deres side. De frykter at en våpenhvile kan gi Ukraina mulighet til å skaffe flere ressurser.

Unge ønsker fred, men er usikre

Undersøkelser viser at de yngste russerne er mer åpne for en våpenhvile, i stor grad på grunn av personlig risiko for mobilisering til fronten. I kontrast har eldre generasjoner en annen oppfatning, muligens som følge av oppvekst i Sovjetunionen.

Fredsforhandlinger på horisonten?

Levada-instituttet indikerer at 58 prosent av russerne mener det bør innledes fredsforhandlinger, mens 34 prosent ønsker at den «militære spesialoperasjonen» skal fortsette. Likevel er det usikkert om Kreml vil akseptere et forlag om en midlertidig våpenhvile.

Putins strategiske spill?

Åtland advarer om at Russland trolig vil opprettholde sin militære tilnærming inntil en avtale kan oppnås, dersom de ser mulighet for en militær fordel. Putin ønsker trolig å bruke prosessen til å fremtvinge politiske innrømmelser fra både Ukraina og USA, og hans forhold til internasjonale aktører kan påvirke fremtiden for konflikten.