Krever endringer for budene

Mímir Kristjánsson, kjent fra Rødt, setter fokus på de som leverer maten til oss, spesielt når vi er fyllesyke. Hans sterke reaksjon kommer etter NRKs granskning av matbud-bransjen, der det avsløres at politiet mistenker kriminelle bakmenn for å «importere» bud som ledd i organisert kriminalitet.

Kristjánsson påpeker at det ikke finnes krav om arbeidstid for budene, og mange er tvunget til å jobbe under uholdbare forhold. En ny rapport viser at flere av disse arbeiderne lever i fattigdom.

Under klasse i arbeidsmarkedet

I takt med veksten av selskaper som Wolt, Bolt, og Foodora, utvikles det en ny underklasse i arbeidslivet. Kristjánsson påpeker hvordan disse store teknologigigantene utnytter sårbare arbeidstakere.

Han stiller et klart krav: "De må ansette de som jobber for seg, akkurat slik alle andre selskaper i Norge gjør. Klarer de ikke det, bør de forlate markedet her."

Forby 'løsarbeid'!

Kristjánsson kritiserer selskapene for å misbruke ordningen med «selvstendig næringsdrivende». I dag lager de fleste bud enkeltpersonforetak (ENK) for å kunne ta jobber via appene.

Dette fører til at arbeidsmiljøloven, som skal beskytte arbeidstakere, ikke gjelder for dem. Kristjánsson klargjør: "De er ikke selvstendige. De er underlagt strenge kontroller via algoritmene i appene."

Støtte fra politikere

Rødts bekymringer deles av andre partier, inkludert SV og Høyre. Høyres Stefan Heggelund ønsker å regulere bransjen, men frykter at et forbud kan gjøre det vanskeligere for unge å komme inn i arbeidsmarkedet.

Samtidig mener SV at minimumskrav til inntekt burde være et absolutt krav. De fremmer ideen om å forby innleie, en ordning som gjør at selskaper ikke kan bruke enkeltpersonforetak som arbeidsform.

Reaksjon fra Wolt

Wolts Christian Kamhaug avviser anklagene om ulovlig drift. Han påpeker at de har operert i samsvar med gjeldende lover i seks år, og at de med hell har testet ut ansettelse av bud i Oslo.

Men med den økende kritikken og lovendringene som tvinger bransjen til mer ansvar, finnes det en mulighet for at selskaper som Wolt må tilpasse seg en ny realitet.

Kamp mot kriminalitet

Kristjánsson trekker frem at anmeldelsene om kriminelle nettverk i bransjen må tas på alvor. Wolt jobber tett med politi og arbeidsmyndigheter for å forbedre situasjonen, inkludert strengere ID-kontroll.

Kampen for rettighetene til matbudene er på vei til å bli en større samfunnsdebatt, og mange stemmer roper ut for endring – enten gjennom regulering eller klarere ansettelsesforhold.