I en tid hvor teknologien raskt utvikler seg, har vi nå begynt å se en ny trend på sosiale medier: nyheter levert av kunstig intelligens-genererte nyhetsankere. Dette fenomenet ser ut til å bli mer og mer vanlig, og det reiser spørsmålet om hvordan dette kan endre måten vi oppfatter og forbruker nyheter, spesielt før valg.

Et banebrytende eksempel på dette er den norske boten kalt «Ingrid», som ble kjent i midten av februar 2025. Selv om kontoen har bare et par hundre følgere, har flere av videoene blitt delt av større grupper, noe som har bidratt til at budskapet når mange.

Ingrid er en KI-generert nyhetsformidler som ikke skjuler sin natur. Innholdet hun deler, er ofte en miks av andre mediers rapportering og eget journalistisk arbeid. Det er imidlertid bemerkelsesverdig at botens fokus i stor grad dreier seg om temaer som innvandring, kriminalitet og energipolitikk. Kildene som benyttes, spenner fra etablerte medier til mer alternative nyhetskanaler, noe som kan reise spørsmål om påliteligheten av den informasjonen som deles.

Brukere av Ingrid opplever også at identifisering av involverte i straffesaker er en bemerkelsesverdig del av innholdet, til tross for presseetiske retningslinjer som tradisjonelt har gjeldt for redaktørstyrte medier. Det har blitt rapportert om flere potensielle brudd på presseetikken i forhold til denne kontoen, ifølge Faktisk.no.

En av de mest spennende, men også bekymringsfulle aspektene ved Ingrid, er anonymiteten til avsenderen. Profilbeskrivelsen på sosiale medier gir kun en e-postadresse, og tidligere henvendelser har ikke blitt besvart. Dette skaper en mulighet for desinformasjon, noe som kan underminere tilliten til nyhetsformidling generelt.

I tillegg til å skape innhold, har Ingrid også vært aktiv i å dele politiske meldinger fra det nasjonalkonservative partiet Norgesdemokratene. Når Faktisk.no kontaktet partiet, bekreftet de at de ikke produserer innholdet for Ingrid, men understreket viktigheten av å nå ut til publikum med sitt politiske budskap.

Før 2025-valget ble det inngått en avtale mellom partiene om ikke å spre deepfakes eller desinformasjon generert av kunstig intelligens. Dette er en viktig anerkjennelse av farene ved KI i dagens informasjonssamfunn. Selv om avtalen ikke dekker alle former for KI-bruk, oppfordrer den medieinstitusjoner til å hindre distribusjon av falsk informasjon.

Rapporter fra anerkjente institusjoner viser at det er en økende bekymring globalt for hvordan KI blir brukt i politiske påvirkningsoperasjoner. Spesielt i Norge har troen på tradisjonelle medier fortsatt å være høy, men mange gjenkjenner også trusselen fra sosiale medier. En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt har avdekket at KI-genererte nyhetsankere er blitt brukt i også internasjonale informasjonskampanjer, hvor kinesiske aktører har laget innhold for å påvirke opinionen omkring Taiwan.

Selv om Ingrid er en av de første KI-genererte nyhetsankerne her til lands, finnes det også andre forekomster av teknologiens anvendelse i det norske informasjonslandskapet. For eksempel bruker nettstedet Viasport.com KI til å produsere store mengder sportsnyheter daglig. Dette er bare starten, da flere aktører ser potensialet i KI-teknologier for fremtidens nyhetsformidling.

Kanskje er denne utviklingen et splittende tema, men det er klart at KI kan bygge broer over utfordringer i nyhetsformidling, men også skape nye problemer. Kan KI-genererte nyhetsankere som Ingrid være fremtidens måte å formidle nyheter på? Det gjenstår å se, men det er klart at debatten om KI, desinformasjon, og tillit til nyheter bare vil intensiveres i tiden som kommer.