– Det er essensielt at vi stiller klare krav til fakultetene om hvordan kunstig intelligens (KI) skal implementeres innen de ulike fagene,

sier jusstudent Jakob Flataker Botn ved UiT Norges arktiske universitet. Han og flere medstudenter etterlyser bedre retningslinjer og veiledning for KI-bruk i utdanningen.

– Det er ingen tvil om at bruk av KI er kommet for å bli. Alle, inkludert undervisere, er fortsatt i en læringsprosess, men det er viktig å forstå det ansvarligheten som følger med,

legger han til. Botn tror det vil være mer fordelaktig å omfavne utviklingen enn å ignorere den.

NRK har tidligere rapportert om studenter som ønsker klarere informasjon om KI-regler i eksamenssammenheng, og dette har fått myndighetene til å handle.

Regjeringen oppretter nå et ekspertutvalg som skal studere mulighetene og utfordringene KI-teknologier medfører for høyere utdanning.

Denne gruppen skal gi råd om hvordan KI best kan brukes i utdanningssystemet.

Minister for forskning og høyere utdanning, Sigrun Gjerløv Aasland (Ap), påpeker verdien av KI som både en mulighet for læring og et behov for tydeligere retningslinjer.

– Vi ser at mange studenter ønsker flere kjøreregler og er usikre på bruken av KI. Dette er viktig for at vi skal kunne gi god veiledning til både lærere og studenter,

forklarer hun.

Studiebarometeret for 2024 viser en dramatisk økning i antall studenter som bruker KI i studiearbeidet – hele 81 prosent, en økning på 20 prosent fra året før. Likevel rapporterer to av tre studenter at de ikke får tilstrekkelig opplæring i bruken av KI-verktøy.

– Det er tydelig at mens mange bruker KI, er usikkerheten rundt bruken fortsatt stor. Vi ønsker at studentene skal føle seg trygge i sin bruk av KI, og samtidig sørge for at de bruker den på en riktig og etisk måte,

sier Aasland. Botn påpeker at det er viktig at studenter forstår hva som er akseptabelt når det gjelder KI-bruk.

– Det kan lett bli en snarvei eller et redskap for juks. Samtidig har det potentiale til å være en uvurderlig læringsassistent,

eller en måte å fremme selvstendige tanker og ideer.

Ekspertutvalget, ledet av professor Anders Malthe-Sørenssen fra Universitetet i Oslo, vil bestå av ni fagfolk fra ulike regioner i Norge.

Deres oppgave er å undersøke hvordan innholdet i utdanningen bør tilpasses for at studentene skal få nødvendig kompetanse i fremtiden.

– Vi må vurdere innholdet i utdanningen med tanke på at studentene skal være godt rustet for fremtidens arbeidsmarked. Inkluderingen av studentenes perspektiver er avgjørende,

sier Malthe-Sørenssen. Både Aasland og Malthe-Sørenssen er enige om viktigheten av å involvere studenter i prosessen.

– Å inkludere studentenes synspunkt er en prioritet, ettersom utvalget opprettet på bakgrunn av deres bekymringer,

forklarer ministeren.

I tillegg til å inkludere studenter i ekspertutvalget, vil det bli holdt innspillsmøter for å samle studentideer og tilbakemeldinger underveis i arbeidet.

Botn ser positivt på dette initiativet.

– Jeg mener det er flott at både studentene og de ansatte får muligheten til å dele sine perspektiver. Dette vil utvilsomt føre til en bedre fremtid for utdanningssystemet.

Hold øye med utviklingen, for dette kan endre hele utdanningslandskapet!