Molekylærbiologen Sigrid Bratlie har fått øynene opp for noe hun mener kan revolusjonere behandlingen av Alzheimers i Norge.

Demens og Alzheimers er en voksende trussel mot folkehelsen her til lands. Med 100.000 nordmenn diagnostisert med demens, og tallene forventet å dobles innen 2050, er kampen mot disse sykdommene mer presserende enn noen gang.

Norge leter desperat etter løsninger, og nå ser det ut til at amerikanske forskere fra MIT og Harvard kan ha gjort et banebrytende funn. De har utviklet en behandlingsmetode som ikke krever kostbare medisiner, men som er både effektiv og rimelig.

Gjennom bruk av gammabølger på 40Hz, hevder de at de kan "vaske" hjernen. Dette lyder nesten for godt ut til å være sant, men forskerne garanterer utrolige resultater!

Slik fungerer det!

I enkle termer har forskerne undersøkt om eksponering for lydbølger på 40Hz, kombinert med lys som pulserer på samme frekvens, kan bidra til å forebygge og behandle Alzheimers.

Bratlie forklarer prosessen med å «vaske» hjernen om natten, likt hvordan renovasjonsetaten fjerner søppel.

"Etter en lang dag bygger det seg opp avfall i hjernen, og da kommer kroppen til unnsetning for å fjerne det," sier hun.

Studier, inkludert en publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, viser at dette systemet aktiveres av 40Hz lyd- og lysbølger.

Disse bølgene kan fjerne protein-klumper og annet «avfall» som kan være årsaken til Alzheimers og demens.

I kliniske studier på mennesker med mild til moderat Alzheimers, viste det seg at pasientene som ble utsatt for 40Hz bearbeiding, opplevde betydelig reduksjon i kognitiv svikt.

Bratlie er på jakt etter løsninger, og hun understreker hvor viktig det er å ha metoder som kan forebygge og behandle Alzheimers.

Men er det for godt til å være sant?

Til tross for de lovende resultatene, eksisterer det også skeptisisme. Behandlingsteorien er kontroversiell, og noen studier antyder at den ikke alltid fungerer.

Li Huei Tsai, en av forskerne bak oppdagelsen, har etablert selskapet Cognito Therapeutics som har samlet inn over 1,3 milliarder kroner for å utvikle teknologien.

Men siden den første studien i 2016 har de ikke klart å entydig forklare hvordan metoden fungerer.

En ny studie fra 2023 fant ingen endringer i musens hjerne med kun lys på 40Hz. Bratlie imøtegår skeptikerne og argumenterer for at resultatene kan være avhengig av metode.

Hva betyr dette for fremtiden?

Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, påpeker at hjernebølger påvirker mange nevrologiske sykdommer.

"Før vi begynner å implementere ny teknologi for å stimulere hjernefunksjon, trenger vi mer forskning for å verifisere effekten på mennesker," sier han.

Bratlie er optimistisk og antyder at hvis denne behandlingen blir tilgjengelig til lav kostnad, kan den få stor betydning for helsenorge.