En ny studie fra California har banet vei for en bemerkelsesverdig fremgang innen nevrovitenskap. Forskerne har utviklet et grensesnitt mellom hjerne og datamaskin (BCI) som gjør det mulig for Ann, en 47 år gammel kvinne med lammelser, å kommunisere ved å oversette hennes tanker til tale. Tidligere hadde dette systemet en forsinkelse på hele 8 sekunder mellom tanke og tale, men nå har milepælen blitt redusert til sjokkerende 80 millisekunder.

Det som virkelig skiller denne forskningen fra tidligere forsøk, er at dette systemet har evnen til å gjenskape Anns gamle stemme, noe som gir en utrolig følelse av tilhørighet. Ann, som har vært stum i 18 år etter å ha blitt lammet, har nå muligheten til å uttrykke seg gjennom en stemme som ligner den hun en gang hadde. Dette kan potensielt forvandle livene til mange mennesker med talelammelse, og gir håp om at kombinasjonen av kunstig intelligens (KI) og hjerneimplantater kan hjelpe dem å gjenvinne evnen til å kommunisere.

Forskerne, ledet av Gopala Anumanchipalli ved University of California, peker på at det er et skritt nærmere å realisere målet om å forbedre livskvaliteten til enkeltpersoner med tap av tale. Målet er å utvikle en teknologi som kan hjelpe Ann å bli universitetsrådgiver, og forskerne arbeider hardt for å gjøre denne drømmen til virkelighet.

I forsøkene fikk Ann presentert setninger på skjerm som hun skulle gjenta i tankene. Teknologien bak dette er avhengig av dyp læring, hvor Ann ble eksponert for tusenvis av fraser, og BCI fanger opp hjernesignalene hennes. Det er fortsatt rom for forbedring, da systemet i dag berre kan generere mening basert på et begrenset ordforråd på 1024 ord.

Patrick Degenaar, professor ved Newcastle University i Storbritannia, erkjenner at dette forskningsområdet fortsatt er i sin spede begynnelse, men beskriver den nye teknologien som «interessant». Degenaar bemerker at systemet benytter elektroder på en ikke-invasiv måte, i motsetning til metodene brukt av Elon Musks Neuralink, som har fått godkjenning for kliniske studier på mennesker.

Ikke bare ser fremtiden lys ut for personer med taletap; kirurger bruker allerede lignende teknologier på sykehus til diagnose av epilepsi, noe som forklarer at denne teknologien kan implementeres i stor skala. Anumanchipalli uttrykker optimisme for at teknologi kan muliggjøre rask kommunikasjon om fem til ti år, forutsatt tilstrekkelig finansiering.

Med disse fremskrittene i forståelsen av hjernen og hvordan vi kan interagere med den, står vi overfor en ny æra av kommunikasjon og livskvalitet for mennesker med nedsatt Tale.