Kronisk subduralt hematom er en betydelig nevrokirurgisk tilstand, som oftest rammer eldre pasienter. Insidensen av denne tilstanden har vist en bekymringsfull økning de siste årene, noe som gjør forståelsen og behandlingen av denne sykdommen enda mer presserende.

Standardbehandlingen for kronisk subduralt hematom innebærer vanligvis kirurgisk evakuering eller ikke-kirurgiske metoder. Det finnes imidlertid ingen universelt aksepterte evidensbaserte retningslinjer for behandling, noe som fører til variasjoner i behandlingsmetoder. Kirurgisk evakuering er vanligvis foretrukket for større og mer symptomatiske hematomer, mens mindre hematomer ofte behandles uten kirurgi, spesielt hos pasienter som har flere underliggende medisinske tilstander eller som er under antikoagulasjonsbehandling.

Det er viktig å merke seg at begge behandlingsstrategier er forbundet med høy risiko for behandlingssvikt – fra 5 til 50 prosent – noe som kan resultere i at tilstanden forverres eller kommer tilbake. Slike tilfeller fører ofte til reoperasjoner eller akutt kirurgi, og kan også føre til alvorlige komplikasjoner som hjerneslag, hjerteinfarkt eller i verste fall død.

En ny hypotese foreslår at kronisk subduralt hematom kan være en konsekvens av betennelse i meningene, noe som igjen fører til neovaskulær innvekst. Dette skaper en sårbarhet for blødning i det subdurale rommet. I denne sammenhengen har embolisering av arteria meningea media med flytende midler dukket opp som en lovende minimum invasiv tilnærming for å lukke av den patologiske meningeale neovaskulaturen og fremme reabsorpsjonen av hematomet.

I en randomisert studie publisert i New England Journal of Medicine undersøkte forskerne om embolisering av denne arterien førte til bedre resultater enn standard behandlingsmetoder. Den primære vurderingen av behandlingen innebar en kombinasjon av faktorer som tilbakefall av kronisk subduralt hematom, behov for reoperasjon, eller alvorlige komplikasjoner innen 180 dager etter intervensjonen.

Med 310 pasienter involvert, der gjennomsnittsalderen var 73 år og 70 prosent var menn, viste resultatene interessante funn. Bare 16 prosent av pasientene i emboliseringsgruppen opplevde det primære effektutfallet, sammenlignet med 36 prosent i standardbehandlingsgruppen. I begge gruppene var risikoen for alvorlige komplikasjoner i løpet av de første 30 dagene lik, med 3 prosent i hver gruppe.

Ikke mindre viktig er oppdagelsen av at etter 180 dager var dødeligheten 8 prosent i emboliseringsgruppen sammenlignet med 5 prosent i kontrollgruppen. Dette peker på at embolisering kan redusere risikoen for behandlingssvikt uten å øke forekomsten av alvorlige komplikasjoner på kort sikt.

Konklusjonen fra forskerne er klar: Embolisering av midtre meningeal arterie gir en lavere risiko for behandlingssvikt hos pasienter med symptomatisk kronisk subduralt hematom sammenlignet med tradisjonell behandling. Det er imidlertid nødvendig med videre forskning for å vurdere de langsiktige sikkerhetsresultatene av denne innovative behandlingen. Dette kan representere et nytt kapittel i behandlingen av denne utfordrende tilstanden og potensielt redde liv.