Forskere tilknyttet Global Carbon Project har avdekket alarmerende tall som viser at verdens utslipp av metan har nådd rekordhøye nivåer. Metan, som er en av de mest potente klimagassene, har hatt en økning på hele 20 prosent fra årtusenskiftet til 2020. Satellittmålinger viser at denne trenden har fortsatt de påfølgende årene, noe som bekymrer eksperter som atmosfære-forsker Ragnhild Bieltvedt Skeie.

Skeie, som har forsket på metan tidligere, bemerker at metaninnholdet i atmosfæren økte ekstremt raskt i 2020, før en enda høyere rekord ble satt i 2021. Metanutsippene rangeres som den nest største bidragsyteren til global oppvarming, kun etter CO2. Årsaken til metanutsippene er langt mer håndterbare, inkludert lekkasjer fra olje- og gassindustrien og kullgruver over hele verden.

Det Internationale energibyrået (IEA) viser til at mange av lekkasjene kan tettes helt uten netto kostnader. Dette vil ikke bare redusere klimagassutslippene, men også åpne for salg av mer gass på markedet.

Men metanudslippene stammer ikke bare fra energiindustrien; landbruket er også en stor kilde, spesielt fra storfe og sau som produserer metan gjennom raping. Rismarker, spesielt i Asia, bidrar også til økte utslipp når de oversvømmes. Søppelfyllinger er en annen betydelig kilde, hvor metan frigjøres fra nedbrytende organisk materiale.

Forskningen fra Global Carbon Project har fokusert på både menneskeskapte og naturlige kilder til metan, som våtmarker i tropene og tinende permafrost i Arktis. Etter flere tiår med økning, flatet nivåene av metan i atmosfæren ut på starten av 2000-tallet, men begynte å stige igjen rundt 2007 uten at forskerne klarte å fastslå årsaken. Skeie beskriver denne utviklingen som et mysterium.

Diverse teorier har blitt vurdert, inkludert at økningen kan være knyttet til naturlige utslipp fra våtmarker som følge av global oppvarming. Høyere temperaturer kan smelte permafrost og øke aktiviteten til mikrober som produserer metan. Nyere forskning antyder imidlertid at det først og fremst er menneskeskapte utslipp fra olje- og gassproduksjon, kullgruver, landbruk og søppelfyllinger som øker metanivåene.

To tredeler av metankildene er menneskeskapte, hvilket gir sperrer for konkrete tiltak mot utslippene, ifølge Skeie. Men hun advarer om at stigning i temperatur og klimaendringer kan gi en ond sirkel hvor naturlige metanutslipp også øker.

Selv om det teknisk sett er mulig å redusere metanutslipp, har framdriften vært minimal. Kun Europa og muligens Australia ser en nedgang i utslippene, mens Kina og Sørøst-Asia opplever den største økningen. Over 150 land har underskrevet en avtale om å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030, men utviklingen peker foreløpig mot det motsatte.

Forskere har anslått at metan står for omtrent en tredel av den globale oppvarmingen. Mens CO2 kan bli værende i atmosfæren i mange hundre år og er derfor en langsiktig risiko, er metan betydelig mer kraftig i den kortsiktige oppvarmingen. Hver metanmolekyl varmer opp klimaet over 80 ganger kraftigere enn CO2 i en periode. Dette gir en sjanse for rask handling, der kutt i metanutslipp kan nedkjøle planeten på bare noen tiår. Alt i alt er situasjonen kritisk, og internasjonale forhandlinger og tiltak må intensiveres for å motvirke denne trusselen.