Nasjon

Reiselivet i Tromsø: En ubalanse som truer fremtiden

2025-08-27

Forfatter: Elias

Tromsø i fare: Reiselivets ukontrollerte vekst

Tromsø står overfor en utfordrende fremtid grunnet en eksplosiv vekst innen reiselivsnæringen. Nye hotellplaner krever enorme arealer – tilsvarende 300-500 boliger årlig – noe som fører til riving av eksisterende boliger for å imøtekomme turistenes krav. Dette skaper en dominoeffekt på boligmarkedet med mangel på boliger og en prisutvikling uten sidestykke.

Byen har allerede 20-25 hoteller, og et nytt CityboxMack-hotellet med 330 rom er planlagt ferdig i 2027. Den totale investeringen i hotellutviklingen frem mot 2030 vil ligge mellom 3 og 5 milliarder kroner, midt i en kostnadseksplosjon på 30-50 prosent. Tromsø er i ferd med å bli et offer for overturisme.

Uregulert vekst og utenlandske investorer

Studier viser at mellom 50-60 prosent av aktørene i reiselivet opererer uten formelle organisasjoner eller avtaler. Private utleietjenester som Airbnb gjør oppholdet uregulert og utfordrende, særlig i lys av økende utenlandske investeringer som kan overstige 800 millioner kroner de kommende årene.

Det er skremmende å se hvor mange aktører som ikke har tariffavtaler eller rapporterer til myndighetene, noe som resulterer i uholdbare arbeidsforhold for de ansatte.

De ansatte betaler prisen

Hotellsektoren i Tromsø sysselsetter mellom 3.200 og 5.000 personer, de fleste som deltidsansatte med en gjennomsnittslønn på 290.000-300.000 kroner. Til sammenligning er gjennomsnittslønnen for andre yrker i Tromsø mellom 550.000 og 600.000 kroner.

Den skjeve fordelingen av inntektene gjør at det er innbyggerne som subtilt subsidierer turistnæringen, noe som skaper et voksende misnøye.

Infrastrukturens kritiske rolle

Kommunal infrastruktur er avgjørende for at reiselivet skal fungere. Ifølge Tromsø kommunes reiselivsstrategi er tjenester som transport, helsetjenester og offentlige fasiliteter av stor betydning. Turister bruker disse tjenestene uten å bidra med tilstrekkelige skatteinntekter.

Reiselivet i Tromsø omsatte for 11,6 milliarder kroner i 2023, men kommunen mottar bare 101 millioner kroner i skatteinntekter, noe som er under 2 prosent av omsetningen.

Et rop om handling

Politikere og ledere i reiselivet må erkjenne utfordringene ved denne ukontrollerte veksten. Det er på høy tid å implementere tiltak som turistskatt for å sikre at inntektene fra turistsektoren går til å styrke lokale fellesgoder.

Tromsø kommune må prioritere en grundig analyse av bærekraftighet og praksis for å beskytte innbyggerne og fremtidige generasjoner. Det er essensielt å lytte til eksperter og ikkj glemme at reiselivet, så viktig det enn er, også kan være en ustabil økonomi.

Erfaringer fra Island og fremtidsutsiktene for Tromsø

Professor Thorolfur Matthiasson advarer om at rask vekst i turisme kan føre til en boble som sprekker, slik vi har sett tidligere i Reykjavik. Som innbyggere i Tromsø, er det avgjørende at vi tar lærdom fra andre byer for å sikre en sunn balanse mellom næringsliv og lokalsamfunn.