Ingrid Leiråmo fra Dønna har førsthåndserfaring med manglene i fødetilbudet. I sommeren 2022 måtte hun tilbringe 2,5 timer i bil til sykehuset i Mo i Rana med en død baby i magen, etter å ha opplevd sommerstengte fødeavdelinger. Leiråmo har tatt til orde i media, i håp om at nødvendige endringer skjer i fødetilbudet i hennes distrikt.

Nå har Helsedirektoratet satt av 2 millioner kroner til en ny barselundersøkelse, men kvinnene som har hatt lignende opplevelser som Leiråmo blir ikke inkludert. Helseminister Jan Christian Vestre sier at undersøkelsen skal gi verdifull kunnskap om erfaringene kvinner har fra svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, men den er allerede kritisert av jordmødre og interesseorganisasjoner.

Lena Yri Engelsen, leder i landsforeningen 1001 Dager, påpeker at det er en skandale at brukermedvirkning har blitt utelatt i utformingen av undersøkelsen. "Det er lovpålagt å inkludere brukermedvirkning ved utarbeidelse av slike undersøkelser. Så lenge vi ikke er invited, blir det problematisk å sikre at undersøkelsen er kunnskapsbasert," sier hun.

Det viktigste er at undersøkelsen bare vil inkludere mødre som har født fra 1. august 2024 til 28. februar 2025, noe mange mener vil føre til ufullstendige data. Hanne Charlotte Schjelderup, lederen av Jordmorforbundet, uttrykker bekymring: "Sommeren er en kritisk tid da mange fødesteder stenger, og kvinner må reise lengre for å få hjelp. Dette blir ignorert."

Undersøkelsen vil ikke inkludere kvinner som fødte før de nådde sykehuset, heller ikke mødre som mistet barna sine. "Det gir et forvrengt bilde av situasjonen, og vi vil ikke kunne identifisere forbedringsområder om såpass mange stemmer ikke blir hørt," advarer Leiråmo.

Karianne Johansen fra Helsedirektoratet mener derimot at undersøkelsen er metodisk solid. "Vi tror den gir nyttig kunnskap om kvinners erfaringer," forklarte hun.

Engelsen fra 1001 Dager etterlyser at flere stemmer blir hørt i fremtidige undersøkelser, og understreker at i et system med så mange utfordringer kan vi ikke lukke øynene for de som ikke blir stilt spørsmål.

Kritikken stopper ikke med Engelsen og Leiråmo. Mariell Silvik Andersen fra Herøy opplevde å føde i en ambulanse på vei til sykehuset i 2022, en situasjon som ikke engang vil bli vurdert i denne nye undersøkelsen. "Hvordan kan man forvente at vi får et korrekt bilde av fødselsomsorgen når vi ikke inkluderer de svakeste stemmene?", spør hun.

Til tross for kritikkene fra ulike interesseorganisasjoner, har ikke Helsedirektoratet planer om å revidere den pågående undersøkelsen eller inkludere flere grupper i kartleggingen. I et fellesbrev fra 1001 Dager, Barselopprøret og flere andre, uttrykkes det håp om reell brukermedvirkning, men ifølge Johansen er det for sent å gjøre endringer nå.

Dette scenariet reiser spørsmål om framtiden til fødemedisin i Norge og hvordan vi som samfunn skal sørge for at hver stemme, spesielt de med de vanskeligste historier, blir hørt og anerkjent. Den kommende tiden vil vise om uenighetene kan føre til reelle endringer.