I 2024 vil de fleste jusstudenter lære lite eller ingenting om kunstig intelligens (KI) og digitalisering gjennom studiet. Dette digitale utenforskapet kan forårsake alvorlige konsekvenser for studentene selv, men også for innbyggerne som avhenger av disse juristene i deres fremtidige yrker.

Uten en moderne og fremtidsrettet utdanning innen rettsvitenskap og kompetanse til å håndtere KI, risikerer vi juridiske feilvurderinger og en svekket rettssikkerhet i samfunnet.

Universitetet i Bergen har allerede startet et pilotprosjekt rettet mot å inkludere KI-opplæring som en nøkkelkomponent i jusutdanningen fra studieåret 2025/26. På den annen side har Universitetet i Oslo foreløpig ingen obligatoriske emner om KI, selv om studenter har mulighet til å velge profilen "jus og teknologi". Ved andre universiteter varierer det betydelig hvor mye KI er en del av undervisningen.

Vi kan ikke ignorere den virkeligheten som allerede er her. Det er essensielt at vi tar grep for å sikre at KI blir en integrert del av jusutdanningen, slik at vi unngår å utdanne jurister som ikke er godt nok forberedt på de kravene de vil møte i arbeidslivet.

Juristforbundet har i sine høringsinnspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité bedt om at regjeringen vurderer å pålegge utdanningsinstitusjonene å inkludere KI-relaterte emner som obligatoriske i jusstudiet.

Selv om dette kan oppfattes som et sterkt inngrep i institusjonenes autonomi, stiller vi spørsmålet om vi kan la den digitale utviklingen skje uregulert. Juristforbundet er opptatt av akademisk frihet som en grunnleggende verdi i samfunnet, men vi må også legge til rette for en debatt om hvordan vi best kan ruste fremtidens jurister.

KI påvirker allerede hvordan jurister arbeider, og dette vil bare øke i fremtiden. Derfor er det bekymringsfullt at det er så store forskjeller i undervisningstilbudet ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Arbeidsgiverne vil i stadig større grad søke jurister med høy teknologisk kompetanse, noe som betyr at vi må handle raskt.

Risikoen for å skape et A- og B-lag av jurister, basert på hvor de har studert, er reell. Vi må unngå en situasjon der mange jurister er utilstrekkelig rustet til å møte kravene fra både private og offentlige sektorer. Dette har også alvorlige samfunnsmessige konsekvenser; hvis en stor del av juristene henger etter, vil det bli vanskelig å oppfylle behovene i samfunnet, og potensialet for juridiske feil vil øke dramatisk.

Det er kritisk at endringene i utdanningstilbudene skjer raskt, før vi står overfor et digitalt etterslep som kan være vanskelig å reparere. Norge har et stort potensial til å bli en leder innen KI og digitalisering. For å lykkes, må vi sørge for at både nåværende og fremtidige jurister får nødvendig kompetanse og forståelse for teknologiens rolle i samfunnet. Dette er avgjørende for å kunne ivareta innbyggernes rettigheter i en stadig mer digitalisert verden.