Regjeringen har besluttet å avskaffe det omstridte språket kravet fra høsten 2024 for stipendiater og postdoktorer som ikke behersker norsk ved ansettelse. Det har vært et krav at de må ta 15 studiepoeng i norsk før de fullfører, noe som har møtt sterk motstand i akademiske kretser.

Kritikere, deriblant nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser, har påpekt at dette kravet har gjort det langt mer utfordrende å rekruttere internasjonale talenter. Utdanningssektoren har advart om at det vil kreve betydelige ressurser å tilby den nødvendige språkopplæringen.

For å underbygge dette har stipendiatorganisasjonene startet en underskriftskampanje mot språket kravet og har klaget saken inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA. I en ny stortingsmelding om forskningssystemet, presentert av regjeringen, ble det varslet om at kravet vil bli fjernet.

– Vi må tiltrekke oss og beholde flere internasjonale talenter, og vi må knytte norsk forskning tettere til resten av verden. Vi står overfor betydelige omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge. Internasjonale studenter og forskere møter mange barrierer. Det må vi gjøre noe med, understreker forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Aasland besøkte nylig NTNU for å dele nyheten med Moserne, og hennes uttalelse om å fjerne norskkravet ble møtt med entusiasme.

Edvard Moser ga uttrykk for lettelse over at det viktigste kravet er oppfylt, ettersom sektoren har vært tydelig på at obligatorisk språkopplæring ikke er en hensiktsmessig løsning. Mange har fryktet at svekkede internasjonale rekrutteringsmuligheter vil stamme fra dette kravet.

Senterpartiet, som tidligere har hatt forsknings- og høyere utdanningsministeren, har vært forkjempere for språket kravet og har stått imot kritikken fra akademia. Tidligere statsråd Oddmund Hoel har gjentatte ganger forsvares tiltaket som en nødvendighet for å bevare norsk som fagspråk.

Det er imidlertid fortsatt kontroller for utenlandske faste vitenskapelig ansatte, som må beherske norsk på B2-nivå innen tre år. Likvel er det ikke gjort forslag fra regjeringen om å endre dette kravet.

I tillegg til endringene for språkkriteriene, ser regjeringen på hvordan studieavgifter for studenter utenfor EU/EØS skal håndteres. Regelverket i dag hindrer universitetene og høyskolene fra å ta lavere betaling enn det som er fastsatt for studieplassene. Den høye kostnaden har ført til drastisk nedgang i antall utenlandske studenter fra disse landene, og regjeringen vurderer endringer for å gjøre utdanningen mer tilgjengelig.

Den 24-siders stortingsmeldingen med tittelen "Sikker kunnskap i en usikker verden", setter fokus på internasjonalisering i det norske forskningssystemet, og identifiserer tre hovedutfordringer: 1. Geopolitiske spenninger som truer sikkerhet og akademisk frihet. 2. Digitaliseringens muligheter og risikoer. 3. Den grønne omstillingen.

For å møte disse utfordringene, vil regjeringen iverksette tiltak som inkluderer en nasjonal kvantestrategi og en vurdering av hvordan Norge skal øke samarbeid og rekruttering til forskning, inkludert opprettelse av rekrutteringsenheter for internasjonale forskere.

Det er tydelig at endringene som nå tilbys i stipendiekontrakten har som mål å gjøre Norge til et mer attraktivt land for utenlandske studenter og forskere, og det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke forskning og innovasjon i landet fremover.