I en tankevekkende kronikk, ledet av professor emeritus Ivar Bjørklund og jurist Line Kalak, belyses bekymringen for hvordan det samiske demokratiet er under press. De påpeker at det er en alvorlig innskrenkning av meningsmangfoldet i det folkevalgte organet, Sametinget, noe som kan få katastrofale konsekvenser for både samisk språk og kultur.

Bjørklund og Kalak argumenterer for at urbaniseringen av samene har ført til en fremmedgjøring fra den samiske kulturen, som i deres øyne er strengt knyttet til reindrift. Ifølge dem utgjør de såkalte "bysamene" en indre trussel mot samisk identitet, og en reduksjon av representativiteten i Sametinget vil kunne undergrave de samiske verdiene.

Fra deres perspektiv er det av avgjørende betydning å ha en enhetlig og sterk samisk identitet for å kunne delta i samfunnsdebatten. Det omstridte spørsmålet er hvorvidt et flerpartisystem i Sametinget faktisk er til hinder for dette.

Kalak, som representerer Samelista i Finnmark fylkesting, har også vært en tydelig stemme på dette området. Hun fremhever nødvendigheten av at samiske politiske interesser må bevares fra det hun omtaler som "indre trusler". I hennes syn er det staten som har det overordnede ansvaret for å opprettholde samisk kultur, et argument hun har utdypet ved flere anledninger.

Det blir imidlertid stilt spørsmål ved Kalaks oppfatning av hva som utgjør trusler mot den samiske kulturen. Hennes forsøk på å delegere ansvar til staten kan ses som en form for forsøk på å stenge ute ulike meninger og kulturelle uttrykk, noe som kan skape mer splid enn enhet.

I en tid hvor det samiske samfunnet står overfor flere utfordringer, som klimaendringer, urbanisering, og presset fra kommersielle interesser, er det avgjørende at det samiske demokratiet forblir robust og inkluderende. Det er klart at det er et kritisk behov for å diskutere hvordan samisk demokrati kan utvikles bedre i et ukjent fremtidig landskap.

Bjørklund og Kalak’s kritikk av enkeltpersoner som Tarjei Jensen Bech, Terje Wikstrøm, og Sigurd Rafaelsen, kun viser hvor splittet samfunnet kan være når politiske interesser og identitetskriser krasjer. I stedet for å fokusere på det som forener, peker de på det som skiller, og advarer om at de som ikke deler deres syn kan være illojale mot samisk kultur.

I en tid med økt fokus på minoriteters rettigheter, er det essensielt for det samiske folk å navigere i dette landskapet med begge øyne åpne. Kan det være en vei mot et mer inkluderende og representativt Sameting, eller vil vi se flere fraksjoner oppstå som svekker den samlede stemmen? Dette er spørsmål som krever umiddelbar oppmerksomhet.

Som Bjørklund og Kalak selv påpeker, står det mye på spill i det samiske demokratiets fremtid, og det vil kreve felles innsats og en vilje til å lytte, forstå og akseptere forskjeller.