Den siste uken har opprørere i Syria lansert en overraskende offensiv og presset regjeringsstyrkene tilbake mot nord. Situasjonen i Syria kan være mer dramatisk enn noen har forutsett, og dette kan nå bli en kritisk utfordring for både Bashar al-Assad og hans allierte, deriblant Vladimir Putin.

Ifølge Anders Romarheim, forsker ved Forsvarets høgskole, er dette en alvorlig utvikling for Russland, da de kan miste sitt strategiske fotfeste i Midtøsten. "Russland har i mange år sett på Syria som et nøkkelområde for sin innflytelse i regionen," sier Romarheim.

Assad har i lang tid vært avhengig av russisk støtte for å opprettholde sitt regime, spesielt etter at Russland gikk inn i krigen i 2015. Men i dag er situasjonen mer usikker enn noen gang, da Russlands ressurser er strukket tynt som følge av den pågående konflikten i Ukraina.

Etter den fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022 har Russlands militære fokus vært sterkt begrenset, noe som har ført til at de må trekke ut sine beste styrker fra Syria. Dette betyr at de nå er avhengige av lavere rangert personell som ikke har vist seg i stand til å håndtere avgjørende oppdrag i Ukraina.

Opposisjonen i Syria har blitt styrt av Hayat Tahrir al-Shams (HTS), en militant gruppe med bånd til al-Qaida, som nylig har fått kontroll over store områder av Aleppo. Assads regime er nå i en prekær situasjon, og informasjon tyder på at de har mistet grepet om flere strategisk viktige områder.

Tirsdag rapporterte flere nyhetskilder at den russiske marinebasen i Tarta kan være i ferd med å bli forlatt. Dette kan i så fall være en alvorlig tilbaketrekning for Russland, som har gjort Tarta til en viktig havn i Middelhavet. Tapet av Tarta vil ytterligere svekke Russlands posisjon i regionen, der de i tillegg står overfor press fra både USA og Tyrkia.

Tyrkia har lenge spilt en betydelig rolle i den syriske borgerkrigen, og mange eksperter antyder at landets støtte eller motstand kan være avgjørende for hvordan krigen utvikler seg. Tyrkia har hatt egne interesser i Syria, spesielt med hensyn til kurdisk selvstyre og flyktningestrømmer mot europeiske grenser.

Krigen i Syria har ført til en humanitær katastrofe, med over 600.000 mennesker bekreftet døde og millioner på flukt. Konflikten, som begynte som fredelige protester mot regimet i 2011, har utviklet seg til et komplekst nett av religiøse, politiske og regionale interesser. Den syriske befolkningen lider under det som trolig er en av de mest ødeleggende og langvarige krigene i moderne tid.

Romarheim argumenterer for at dersom Vesten blander seg inn i konflikten, kan det føre til alvorlige konsekvenser, og man risikerer å bidra til en ny bølge av ekstremisme i regionen. Usikkerheten i Syria kan også bidra til at andre aktører, som Iran og Tyrkia, får enda mer makt og innflytelse.

Mens situasjonen i landet gradvis forverres, er det fortsatt uklart hva de neste stegene vil bli for både det syriske regimet og dets allierte, inkludert Russland. Spørsmålet mange stiller seg er: Kan Assad klare å forbli ved makten, eller vil Syria bli et nytt kapittel i de mange konfliktene i Midtøsten?