Endringene i Russlands atomdoktrine ble kommentert torsdag av Putins talsmann, Dmitrij Peskov, som kalte dem et klart signal og en advarsel til vestlige land om de alvorlige konsekvensene dersom Russland blir angrepet.

Putin presenterte det nye forslaget under et møte i Russlands sikkerhetsråd. Han indikerte at bruk av atomvåpen vil bli vurdert dersom Russland blir utsatt for et massivt angrep fra raketter, fly eller droner.

Putin hevder også at et angrep på Russland med støtte fra atomvåpen fra andre nasjoner vil bli ansett som et "felles angrep".

Tor Bukkvoll, en forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier at dette er en skremselstaktikk fra Russland, særlig med konflikten i Ukraina som bakteppe. "USA har gjort det klart hva de kan komme til å gjøre hvis Russland faktisk bruker atomvåpen," legger han til.

Bakgrunnen for Putins uttalelser kan være at USA og europeiske land vurderer å gi Ukraina tillatelse til å bruke langtrekkende raketter mot mål i Russland. Tross gjentatte trusler har Russland så langt avstått fra å bruke atomvåpen i Ukraina, og flere eksperter mener at signalene fra Russlands handelspartnere, som Kina og India, også må tas i betraktning; de har gjort det klart at de ikke støtter en atomvåpenbruk fra Russland.

Spørsmålet er hvor stor militær nytte det ville hatt for Russland å bruke taktiske atomvåpen i konflikten, noe Bukkvoll stiller spørsmålstegn ved. Den nye doktrinen kan i teorien senke terskelen for bruk av atomvåpen, noe som skaper større usikkerhet hos resten av verden.

Pavel Podvig, en russisk ekspert på atomvåpen bosatt i Sveits, mener at Putins nye doktrine er ment å skape usikkerhet, både omkring hva Russlands svar kan være hvis vestlige nasjoner fortsetter å hjelpe Ukraina, og i hvilken grad de vil kunne bruke atomvåpen i fremtiden.

Den nåværende doktrinen, som stammer fra 2020, åpner for muligheten til å bruke atomvåpen selv om Russlands "eksistens" ikke er direkte truet. Dette gir også rom for bruk av atomvåpen mot ikke-atomvåpenstater som får støtte fra atommakter.

Putin indikerte at han også vil vurdere bruk av kjernevåpen hvis Belarus, hans nærmeste allierte, blir angrepet. Dette kan føre til en ytterligere opptrapning av konflikten i Øst-Europa.

Ifølge anonyme kilder fra den russiske akademiske verden gjør endringene doktrinen mer "fleksibel", men det er fortsatt et stort spørsmål hvorledes bruken av atomvåpen kan forsvares i en militær kontekst. En akademiker nevnte nylig at et slikt svar på ukrainske angrep kan ha "betydelige negative bivirkninger".

Samtidig har regjeringen i Ukraina kritisert endringene i Russlands atomvåpendoktrine som "kjernefysisk utpressing", og påpeker at slik utpressing ikke vil ha effekt. Krigen i Ukraina ruller videre, og verden følger spent med på hvordan situasjonen utvikler seg.