Onsdag kveld kom Russlands president Vladimir Putin med en ny og skremmende atomtrussel rettet mot Vesten og Ukraina. Dette skjer på bakgrunn av den pågående konflikten som begynte med den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, da Putin ved flere anledninger har raslet med atomvåpnene.

Den nyeste trusselen ble formulert under et møte med det russiske sikkerhetsrådet, der Putin nevnte muligheten for å endre retningslinjene for bruk av atomvåpen. Disse retningslinjene fastsetter når Russland anser det for å være berettiget å bruke atomvåpen i en konflikt. De foreslåtte endringene indikerer at Russland kan bruke atomvåpen mot ikke-atomstater som får støtte fra atommakter.

Ukraina, som ikke besitter atomvåpen selv, mottar betydelig økonomisk og militær hjelp fra atommakter som USA, Storbritannia og Frankrike. Det er lite tvil om at dette er en av årsakene til Putins bekymringer. I tillegg har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nylig bedt om tillatelse til å bruke britiske Storm Shadow-missiler og amerikanske Atacms-missiler for å angripe mål dypt inne i russisk territorium.

Endringene Putin foreslår innebærer at Russland kan vurdere risikoen for konvensjonelle angrep mot Moskva som en grunn til å bruke atomvåpen. I tillegg sier han seg å ha 'troverdig informasjon' om potensielle massive angrep mot russisk territorium.

Pavel Podvig, en ledende russisk atomforsker, kommenterer de nye atomuttalelsene og betegner dem som et forsøk på å få atomvåpen til å fremstå som relevante og nødvendige i dagens situasjon. Han påpeker at utsagnet om at angrep på Russland fra ikke-atomstater med støtte av atommakter ses på som en felles angrep, er bekymringsfullt, men tilføyer at vi ikke bør overreagere.

Den amerikanske tankesmia ISW (Institute for the Study of War) anser Putins trusler som et strategisk verktøy for å utløse panikk i Vesten. Analytikere ved ISW påpeker at Putin ønsker å påvirke beslutningene i Vesten og avskrekke dem fra å tillate Ukraina å bruke vestlige våpen.

Den klareje tilknytningen mellom nukleær makt og psykologisk krigføring bringer oss til Fabien Hoffmann, som deler truslene inn i fire kategorier, fra hets og retorikk til reelle forberedelser for atomvåpenbruk. Eksperter som Hoffmann mener vi nå befinner oss på nivåene for ikke-offisiell trussel og retorikk, og at det er viktig å være årvåken, men også ha en rasjonell tilnærming.

Doktorgradsstipendiat Adelina Trolle Andersen fremhever at krigen i Ukraina genererer større bekymring enn tidligere, hovedsakelig fordi atomvåpen nå er en del av den russiske strategien. Spørsmålet om rasjonalitet blant aktørene kan imidlertid være avgjørende; skal man stole på at de vil handle fornuftig i en krisesituasjon?

Putins seneste uttalelser setter verden i en uforutsigbar posisjon; med atomvåpen på brett, må vi alle være oppmerksomme på at dette ikke bare er en vanlig konflikt, men en potensiell global trussel. Hva vil måtte skje før Putin faktisk iverksetter sine trusler? Dette er et spørsmål som henger over både generaler og diplomatene i dag.