Torsdag gjennomførte Russlands president Vladimir Putin sin årlige spørsmålsrunde, som ble sendt direkte og dekket av flere internasjonale medier.

Putin begynte med å uttale at den russiske økonomien er på rett vei, men anerkjente samtidig en rekke utfordringer.

– Vi gjør fremskritt, til tross for motstand og sanksjoner. Ja, vi sliter med inflasjon, og økonomien er noe overopphetet, innrømmet Putin.

Hele 1,4 millioner spørsmål ble sendt inn av publikum gjennom internett og telefon før sendingen startet, toppet diskusjonsdeltakelsen.

Ukraina ble et hovedtema for diskusjonen. Spørsmålene utviklet seg fra økonomi til krigen i Ukraina, som Putin refererer til som «den militære spesialoperasjonen».

Han fremhevet et flagg han fikk fra en russisk brigade som kjemper i Ukraina, og uttalte at dette flagget symboliserer alle russerne som deltar i konflikten.

– Situasjonen endrer seg kontinuerlig, og vi opplever daglige bevegelser på slagmarken. Først påfører vi fienden tap og deretter rykker vi fremover. Krigføring er komplisert, men vi nærmer oss de målene vi satte oss da denne spesialoperasjonen startet, sa han.

I sin tale den 24. februar 2022, dagen Russland lanserte sin fullskala invasjon av Ukraina, listet Putin opp fire sentrale målsetninger:

1. Demilitarisering av Ukraina.

2. Denazifisering av Ukraina, et kontroversielt uttrykk som ofte tolkes som et ønske om å avsette den folkevalgte ukrainske regjeringen.

3. Beskytte den russisktalende befolkningen i Ukraina, hvor områdene med størst andel russisktalende er blant de hardest rammede av konflikten.

4. Stopp av østlig NATO-utvidelse, et tema som ble aktualisert med Sveriges og Finlands medlemskap.

Bekymringene omkring Kursk-regionen

6. august kom de første meldingene om at Ukraina hadde påbegynt en offensiv inn i den russiske Kursk-regionen. Putin hadde tidligere beordret at ukrainske styrker skulle utvises fra området før 1. oktober.

Da ukrainsk president, Volodymyr Zelenskyj, i november hevdet at Russland ønsket å rykke inn i Ukraina før den kommende USAs president, Donald Trump, tiltrådte den 20. januar, begynte spenningen å stige.

En lokal russisk kvinne fra Kursk spurte Putin om når ukrainerne vil bli fjernet fra deres hjem.

– Jeg kan ikke oppgi en spesifikk dato, men forsvaret har en slik dato. Imidlertid, hvis jeg deler den, kan det føre til at soldatene tar unødvendige sjanser, sa Putin.

Han ble deretter spurt om hvorfor soldatene i Kursk ikke regnes som del av de som deltar i den «militære spesialoperasjonen». Programlederne antydet at dette kan skyldes at Russland betrakter det ukrainske angrepet som terrorisme, og derfor får soldatene der ikke samme kompensasjon som de som er innblandet i krigen i Ukraina.

– Det er beklagelig at forsvarsdepartementet har oversett dette. Bekymringene til soldatene og deres familier skal være en prioritet, uttalte Putin.

Missilutfordringen

Diskusjonen beveget seg deretter over til den russiske mellomdistanse-ballistiske raketten Oresjnik, som ble brukt i angrepet på Dnipro den 21. november.

Putin ble spurt om det stemmer at vestlige luftvernsystemer lett kan nedskyte denne typen missiler. Han svarte med å påpeke at NATO har antiballistiske systemer i Polen og Romania, utstyrt med amerikanske missiler. Han utfordret til en test av Oresjnik mot Kyiv.

– Hvis ekspertene mener det, foreslår jeg en test. La oss se om de kan fange Oresjnik. Vi er villige til å gjennomføre en slik «test», sa Putin, noe som kan få imidlertid store konsekvenser for NATO og Ukraina.

Konklusjonen er klar; spenningene mellom Russland, Ukraina og vestlige allierte er fortsatt til stede, og Putin er fast bestemt på å forsvare sine mål med Interesse.