Mer enn 1000 dager har gått siden invasjonen av Ukraina, og det er nå tydelig at Putins ambisjoner har strandet. Ukraina har gjenerobret omtrent halvparten av det territoriet Russland opprinnelig okkuperte, mens Russland fortsatt sitter igjen med rundt 18 prosent av ukrainsk område.

Økonomisk nedgang og sosial krise

Russisk økonomi presses nå hardere enn noen gang av internasjonale sanksjoner, en økende arbeidskraftmangel og en skremmende avhengighet av Kina. Inflasjonen skyter i været, og investeringene blir stadig mer rettet mot krigsøkonomi snarere enn bærekraftig vekst.

Det er estimert at over 465.000 russiske soldater vil ha mistet livet eller blitt såret innen utgangen av 2024, ifølge britiske militære kilder. Samtidig har en massiv hjerneflukt pågått; omtrent 900.000 unge, utdannede russere forlot landet bare i 2022.

Russlands evne til å innovere og opprettholde sin konkurransekraft på den globale scenen er blitt betydelig svekket, og mange frykter at dette vil ha langsiktige konsekvenser for landets framtid.

Avhengigheten av Kina

Som om de økonomiske og militære utfordringene ikke var nok, har Russland blitt mer og mer avhengig av Kina. Dette har forvandlet Russland fra en påstått global aktør til en juniorpartner i forholdet til Beijing, og mange eksperter uttrykker bekymring over hva dette betyr for Russlands framtid som en selvstendig makt.

Samtidig ser vi en betydelig svekkelse av Russlands geopolitiske innflytelse. Krigen i Ukraina har ikke bare skapt splittelser med tidligere allierte, men også ført til at mange nasjoner distanserer seg fra Moskvas innflytelse.

NATO styrkes – Åpner for nordisk samarbeid

En av de mest betydningsfulle konsekvensene av Ruslands sviktende makt er revitaliseringen av NATO. I stedet for å skremme nabolandene, har Putin fått både Finland og Sverige – land som historisk har hatt en nøytral posisjon – til å søke NATO-medlemskap. Finland ble medlem i april 2023 og etablerte en 1300 kilometer lang grense mot Russland, mens Sveriges inntreden signaliserer en samlet nordisk front for samarbeid.

Forsvarsbudsjettene i hele NATO har økt betraktelig som reaktion på den russiske aggresjonen, noe som har vært en direkte kontrast til Kremls håp om å splitte Vesten.

Betydelig nedgang i våpeneksport

Russland, som i årevis har vært en av verdens ledende våpeneksportører, står nå overfor en dramatisk nedgang. Landets andel av det globale våpenmarkedet har falt fra 27 prosent i 2010 til bare 4 prosent i 2024. Dette skiftet åpner døren for USA, Kina og andre europeiske nasjoner til å ta over det tidligere russiske markedet, noe som ikke bare fører til tapt inntekt, men også reduserer Russlands innflytelse globalt.

Øst-Europa distanserer seg

I Øst-Europa sees også betydelige endringer, med flere land som distanserer seg fra Moskvas grep. Moldova tar nå viktige skritt mot mer samarbeid med EU, og fikk i 2022 status som kandidatland. Romania har utvidet sin militære støtte til Ukraina, og fungerer som en forsvarsbastion i Svartehavsregionen, og trekker seg bort fra den russiske dominasen.

Armenia og Kasakhstan søker ny kurs

Selv i Kaukasus, regionen der Russland har hatt stor innflytelse, begynner nasjoner som Armenia å søke nye allianser. Armenia har deltatt i vestlig støttede militærøvelser, og signalisert et ønske om nærmere samarbeid med EU, særlig etter Russlands manglende respons i Nagorno-Karabakh-konflikten.

Kasakhstan er også ledende i kritikken mot Russland. En dramatisk hendelse som førte til konflikt, var da russiske styrker ved et uhell skøyt ned et kasakhstansk sivilt fly. Siden da har landet aktivt arbeidet for å redusere avhengigheten av Russland.

Kontrollen glipper

I områder der Russland tidligere hadde kontroll, oppstår det nå signaler på svekket makt. I Transnistria, en prorussisk enklave, er det en energikrise som fører til at innbyggerne mangler både gass og varmt vann. I det krigsherjede Syria er Russland også blitt svakere, da plassen som ble inntatt i Assad-regimets støtte, nå er truet av økonomiske og militære utfordringer.

Isolasjon og global kritikk

På den globale scenen er Russland nå mer isolert enn noen gang. En ny undersøkelse i 2023 viser at 82 prosent av innbyggerne i 24 land har en negativ oppfatning av Russland. Mens Kreml en gang ønsket å være en stormakt som ble respektert, er landet nå kjent for aggressjon, undertrykkelse og tilbakegang.

Putins strategi i Ukraina har vist seg å være en katastrofal feilvurdering som vil påvirke Russland i mange år fremover. I en tid der samarbeid og innovasjon verdsettes mer enn noen gang, har Russland valgt en vei av konflikt og isolasjon, med katastrofale konsekvenser som allerede er i ferd med å vise seg.