I Norge har vi ennå ikke et organisert screeningprogram for prostatakreft, noe som kan overraske mange. Ifølge norske helsemyndigheter anbefales det kun målrettet screening med årlig måling av PSA for menn som har arvelig økt risiko for prostatakreft fra 40-års alderen. Når man deltar i en generell helsesjekk, bør fordelene og ulempene ved PSA-testing diskuteres grundig med legen.

Til tross for at det er gjennomført flere store randomiserte studier på prostatakreftscreening, råder det fremdeles usikkerhet omkring anbefalingen av populasjonsbasert screening. En av de største utfordringene har vært det høye antallet overdiagnostiseringer når prostataspesifikt antigen (PSA) fungerer som markør for risiko. Imidlertid har introduksjonen av MR-teknologi resultert i færre overdiagnostiseringer, så lenge man utfører målrettet biopsi og unngår systematiske biopsier.

En skremmende statistikk viser at prostatakreft diagnostiseres hos et betydelig antall menn med negative MR-resultater; mellom 19 og 28 prosent av dem har klinisk signifikant kreft på grad 2 eller høyere. Spørsmålet som henger i luften er om det er trygt å utsette diagnosen i denne gruppen. Vil kreften utvikle seg til et stadium hvor den kan oppdages av MR, men fortsatt være i en helbredelig fase, eller vil den bli diagnostisert for sent?

For å kaste lys over denne problemstillingen gjennomførte forskere Gøteborg-2 studien som nå har publisert sine resultater i New England Journal of Medicine. Dette er en populasjonsbasert studie som startet i 2015 og involverte omtrent 13 000 menn i alderen 50 til 60 år. Deltakerne ble tilfeldig delt inn i en systematisk biopsigruppe eller en MR-målrettet biopsigruppe, og de som hadde en PSA-nivå på 3 ng eller høyere, fikk utført MR av prostata.

Deltakerne i den systematiske biopsigruppen gjennomgikk både systematisk biopsi og MR-målrettet biopsi ved mistenkelige funn, mens de i den MR-målrettede gruppen kun fikk biopsi dersom MR viste lesjoner.

Studien fulgte deltakerne opp 2, 4 og 8 år senere. Med en median oppfølgingstid på 3,9 år, viste resultatene en imponerende 57 prosent lavere risiko for å oppdage grad 1 sykdom i MR-gruppen sammenlignet med gruppen som fikk systematiske biopsier. Dette betydde også en 57 prosent lavere risiko for å måtte gjennomgå biopsi. Dessuten hadde MR-gruppen en 16 prosent lavere andel av menn med grad 2 eller høyere prostatakreft.

For å sette dette i perspektiv: blant 1000 menn som deltok, resulterte den MR-målrettede tilnærmingen i at 51 færre menn måtte gjennomgå biopsi og 14 færre fikk diagnosen grad 1 sykdom. Men det førte også til en forsinkelse i diagnosen av ISUP grad 2 eller høyere hos 3 menn.

Resultatene fra Gøteborg-2 studien bekrefter funnene i en systematisk oversikt som konkluderte med at en kombinasjon av MR-screening etterfulgt av biopsi kun ved positive funn, var mer kostnadseffektiv enn systematisk biopsi for alle med forhøyet PSA.

Avslutningsvis konkluderer de svenske forskerne med at utelatelse av biopsi ved negative MR-resultater reduserte forekomsten av klinisk ubetydelig prostatakreft kraftig, og risikoen for å få en uhelbredelig type kreft oppdaget ved screening eller som intervallkreft, var ekstremt lav. Dette kan potensielt endre hvordan vi tilnærmer oss prostatakreftscreening i fremtiden!