Linn Gosåsé (38), en ekte håndballlegende med EM-sølv for Norge og tittelen «Årets spiller» i eliteserien, har besluttet å legge opp etter en imponerende karriere som har vart i 22 år. Nå ønsker hun å prioritere andre deler av livet.

Gosåsé begynte sin reise som håndballspiller allerede som 16-åring, og har i løpet av sin karriere vært en av de mest markante profilene i norsk håndball. Hun har spilt på høyeste nivå, men nå kjenner hun at kroppen ikke lenger holder.

"Jeg har et kne som ikke fungerer, og å jobbe 100 prosent utenom sporten har gjort at jeg har slitt med både motivasjonen og energien. Det har simpelthen blitt for mye," forklarer hun.

Hun ble takket av i Åsane Arena under hjemmekampen mot Gjerpen. Jo flere kamper hun spilte, jo mer innså hun at tiden var inne for å avslutte kapittelet. Til tross for at hun hadde forpliktet seg til Tertnes for denne sesongen, bestemte hun seg for å stoppe.

"Jeg er veldig fornøyd med karrieren jeg har hatt. Jeg har ofret livet mitt for dette, og det har vært verdt det! Men nå må jeg tenke på helsen, og det er på tide å avslutte," sier hun.

Gosåsé, som har vært en av håndballens største stjerner i Bergen i over et tiår, har también opplevd store fysiske utfordringer, inkludert en alvorlig kneskade som forverret seg i 2020. "Det har vært smertefullt å holde det gående etter denne skaden," forteller hun.

Hun har kjent på presset som følge av å prestere på et så høyt nivå, noe som i perioder har gjort det vanskelig for henne å opprettholde motivasjonen. "Det å ikke kunne levere mer enn medioker prestasjon har virkelig påvirket psyken min, og nå er det på tide å gi slipp."

Linn jobber 100 prosent som kontaktlærer på toppidrettslinja på St. Paul, i tillegg til også å jobbe for håndballforbundet regionalt. Hun har bodd i Bergen siden 2009, unntatt et utenlandsopphold i danske Randers fra 2014 til 2016.

Gosåsé husker spesielt godt høydepunktet i 2012, da hun ble kåret til «Årets spiller» i eliteserien. "Det var en stor ære, spesielt fordi jeg hadde det tøft med å ikke bli tatt med på landslaget. Det var en bekreftelse på innsatsen min," sier hun med tårer i øynene.

Selv om hun har hatt noen motgang og slitt med motivasjonsproblemer, holdt hun på helt til cupfinalen tidligere i desember, selv om hun følte at hun ikke levde opp til forventningene.

"Målet var å holde hele sesongen ut, men jeg kjente at kroppen sa stopp. Derfor ble jeg og klubben enige om at det var best å trekke seg etter vinterpausen. For første gang på 22 år tar jeg nå en pause fra håndball trening og livet som spiller," avslutter hun.

Nå er det tid for å prioritere andre interesser og å tilbringe tid med hunden Baigheera (hun får også gratis reklame for hunden sin). "Nå skal jeg si ja til ting som ikke handler om håndball, og ta meg tid til å utforske livet utenfor sporten!"