Skandaløst avslag for akademiker

I et sjokkerende tilfelle har professor Justin Parks ved UiT Norges arktiske universitet fått avslag på sin søknad om permanent oppholdstillatelse i Norge. Grunnen? Hans deltakelse i sensurarbeid ved andre utdanningsinstitusjoner.

Sensur: En uventet utfordring

Det har lenge vært en del av rutinen for akademikere å bidra til sensurarbeid utenfor sin egen stilling, en vanlig praksis for å støtte kolleger og bidra til kvaliteten på utdanning. Parks, som har arbeidet i Tromsø siden 2016, har trodd at hans bidrag til akademisk fellesskap ville bli verdsatt. Men da avslagbrevet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) kom, ble han sjokkert over at hans engasjement i sensuran visstnok strider mot vilkårene for oppholdstillatelsen.

En uventet realistisk konsekvens

I brevet fra UDI ble det uttrykt at Parks sin tillatelse er avhengig av å jobbe for én arbeidsgiver. At han hadde mottatt lønn fra flere arbeidsgivere, herunder som sensor, ble sett på som et brudd på reglene.

"Dette har aldri vært et problem før," sier Parks, som trodde at hans eksterne sensuroppdrag var en naturlig del av akademikerrollen.

Flere akademikere rammet

Situasjonen er ikke unik for Parks. Også Brianne Jaquette, en annen amerikansk professor, har fått avslag på sin søknad om permanent opphold av samme grunn. Jaquette, som har jobbet siden 2018 ved Høgskulen på Vestlandet, forklarer at hun aldri tenkte på sensurarbeid som et brudd på vilkårene for opphold.

Kraftige konsekvenser for akademisk arbeid

Begge professorer må nå si nei til eksterne sensuroppdrag, noe som kan få alvorlige konsekvenser for høyskoleutdanning. Jaquette uttrykker bekymring for hvordan dette vil påvirke vurderingen av eksamener og kvaliteten på utdanningen.

Forskerforbundet reagerer

Steinar Sæther, leder for Forskerforbundet, beskriver situasjonen som "svært urettferdig." Han påpeker viktigheten av å tiltrekke utenlandsk forskningskompetanse og mener det er urimelig å straffe akademikere som bidrar til fagmiljøet.

UDI forsvarer beslutningen

Utlendingsdirektoratet (UDI) hevder at regelverket ikke har endret seg, og at brudd på oppholdsvilkårene vil føre til avslag på søknader om permanent opphold. De understreker at tillatelsen som fagarbeider er knyttet til en spesifikk arbeidsgiver.

Avslutning: En ny tid for akademikere?

Dette kan være starten på en ny era for utenlandske akademikere i Norge, der det er viktigere enn noensinne å kjenne til reglene rundt oppholdstillatelser. Med skiftende tolkninger av hvordan man kan bidra i akademia, må forskere nå være mer forsiktige enn noen gang.