Posten har gjort det klart at de ikke tar noe ansvar for de negative aspektene ved Temu, ettersom varene allerede er produsert og bestilt til Norge. Ifølge Postens kommunikasjonsdirektør Kenneth Pettersen er Temu en kunde og ikke en leverandør, og Posten er derfor ikke pålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger knyttet til kunden.

Situasjonen involverer komplekse vurderinger, spesielt når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsforhold. Åpenhetsloven krever at større selskaper redegjør for hvordan de jobber for å unngå brudd på disse rettighetene. Likevel har Posten ikke utført noen slike vurderinger angående sitt samarbeid med Temu, noe som kan vekke bekymring blant forbrukere og menneskerettighetsforkjempere.

Fra tidligere har størstedelen av sendingene fra Temu blitt håndtert av Helthjem, som ifølge deres kommunikasjonssjef Marius Tegnander Evensen, har implementert et etisk rammeverk i samsvar med Åpenhetsloven. Helthjem har også gjennomført risikobaserte aktsomhetsvurderinger og identifisert potensielle risikofaktorer, som brudd på arbeidsrettigheter og varierende standarder hos underleverandører.

En stor del av bekymringen knytter seg til muligheten for tvangsarbeid, spesielt i forhold til Xinjiang-regionen i Kina. FN har påpekt betydelige menneskerettighetsbrudd mot uighurene her, noe som kan ha innvirkning på selskapets omdømme og forretningspraksis. Storebrand har allerede avviklet sin investering i Temu på grunn av bekymringer rundt produktsikkerhet og muligheten for tvangsarbeid.

Viktige spørsmål gjenstår i denne saken: Hva gjør Posten og Helthjem konkret for å sikre rettighetene til arbeidere i produksjonsleddene? Og hvordan vil de håndtere situasjoner der det oppdages brudd på menneskerettighetene? Som forbrukere bør vi kanskje stille oss spørsmål om hvor mye ansvar vi gir selskaper når vi gjør våre kjøp.

Det er klart at dette er en kompleks problematikk som vil kreve grundig oppmerksomhet fra både myndigheter og selskaper for å sikre at etiske standarder overholdes i globale verdikjeder.