KOMMENTAR: Å avvise drøftinger om stabil skattepolitikk er en taktikk for å vinne velgeres hjerter.

I norsk politikk har det vært en verdifull tradisjon å samle krefter for å oppnå brede forlik om essensielle saker, som skattepolitikk, som gir stabilitet og forutsigbarhet. Dette perspektivet om skattepolitikkens betydning har fått ekstra relevans i dagens ustabile politiske klima.

Finansminister Jens Stoltenberg foreslo nylig å opprette en skattekommisjon med mål om å finne felles løsninger på skatteutfordringene, en ide som ble raskt nedstemt av både Frp og Høyre, som mente at Stoltenberg kun prøvde å utsette debatten om skatt i forkant av valget.

Det er verdt å merke seg at sitatet om viktigheten av stabilitet i skattesystemet, med referanse til bred enighet, ikke stammer fra Stoltenberg, men fra Høyres Tina Bru. I fjor kritiserte hun tidligere regjeringer for å håndtere skattesystemet på en usystematisk og uforutsigbar måte.

Wars for meningsbryting

Situasjonen er enda mer kompleks når vi tar i betraktning de politiske alliansene. Høyre og Bru var først åpne for å diskutere Stoltenbergs forslag, men snudde etter Frps avstand. Det er ingen tvil om at meget av det vi ser av politisk populisme gjør at partier tar posisjoner for å tiltrekke velgere gjennom debatt snarere enn konstruktive løsninger.

Høyres kritikk av Støre-regjeringen i skattepolitikken er berettiget; siden maktoverføringen har det vært store usikkerheter som er skadelig for næringslivet. At regjeringen har lagt Skatteutvalgets rapport i skuffen, er et signal om manglende vilje til å handle.

Det er også et faktum at tidligere brede forlik i norsk politikk har vært med å stabilisere økonomien, fra pensjonsreformer til skatt på petroleumsinntekter. Det har blitt enighet om viktige saker som uansett overkommer den partipolitiske splittelsen.

En ny politisk virkelighet

Under Støre-regjeringen har det vært en uheldig utvikling der uforutsigbarhet har fått slippe til. Denne trenden kan føre til at skattepolitikken preges av hyppige endringer og uenigheter fra et valg til et annet, dersom partiene ikke kommer dertil at de er villige til å samarbeide.

Det er også verdt å merke seg at økonomiprofessor Ragnar Torvik advarer om at uten et forlik kan vi stå overfor hyppige skatteendringer, noe som skaper usikkerhet for både arbeidstakere og bedriftseiere.

Kamp om oppmerksomhet

Den nåværende situasjonen gir inntrykk av at både Høyre og Ap i stor grad prioriterer sitt eget politiske spill over de langsiktige interessene til befolkningen. De synlige nedsettelsene av en kommisjon kan virke som en drakt av retorikk for å fange velgernes oppmerksomhet uten reell vilje til forandring.

Sentralt i slike diskusjoner står det ufravikelige behovet for stabilitet i skattepolitikken, som vil tjene både enkeltpersoner og næringsliv bedre. Så lenge politiske aktører lar populismen styre sine beslutningsprosesser, vil vi kanskje fortsette å se en stadig mer polarisert debatt om skatt.

Oppsummert har Høyre, Frp og Ap alle en felles interesse i å finne løsninger som gir forutsigbarhet, men fremgang krever samarbeid og vilje til å se forbi populasjonens umiddelbare sympati. Uten dette kan fremtidens skattedebatt fortsette å være en kilde til splittelse heller enn samordning.