Militære trusler mot NATO-medlemslandene som grense til Russland og Belarus har økt betydelig, og dette har ført til at Polen og de baltiske statene vurderer å trekke seg fra Den internasjonale minekonvensjonen. Denne konvensjonen, som forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer, har blitt ratifisert av mer enn 160 land, men Russland og USA har ikke signert.

Antipersonellminer er spesielt laget for å skade mennesker, og under den pågående krigen mellom Russland og Ukraina har begge parter tatt i bruk slike miner i sine militære strategier. Ukraina har anklaget Russland for folkemord på grunn av bruken av disse dødelige våpnene.

Estlands forsvarsminister, Hanno Pevkur, forsikrer imidlertid om at verken Baltikum eller Polen planlegger å produsere eller bruke antipersonellminer, selv om det blir aktuelt å trekke seg fra Ottawa-konvensjonen, som ble signert i 1997 i Canadas hovedstad. "Vi er fortsatt forpliktet til å følge folkerett og beskytte sivile," sier Pevkur.

Polens statsminister, Donald Tusk, uttrykte i forrige uke at han ville anbefale nasjonalforsamlingen å lite på et slikt utfall, noe som har blitt mottatt med kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner. Det har vært spekulasjoner om at Finland også vil gjøre det samme, selv om de ikke var med i den presseuttalelsen som ble sendt ut tidligere denne uken.

Alle de fem landene, inkludert Polen, har hatt økt bekymring for sin egen sikkerhet siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, og de ser på dette som et nødvendig tiltak for å styrke forsvaret av deres region.

Røde Kors har på sin side uttrykt bekymring over den potensielle aksepten for å bruke forbudte våpen i Europa igjen. Seniorrådgiver Nina Pedersen i Røde Kors påpeker at forbudet mot antipersonellminer er laget nettopp for å håndtere situasjoner som den vi er i nå. Hun advarer om at bruken av slike våpen vil ha enorme langsiktige konsekvenser for sivilbefolkningen, som risikerer å bli drept eller lemlestet i mange tiår framover.

I lys av den komplekse sikkerhetssituasjonen i Europa, stiller mange spørsmål ved hvordan nasjoner vil navigere i disse utfordrende tidene. Vil presses til å inngå avtaler som setter sivile liv i fare i jakten på militær sikkerhet? Det er en debatt som utvilsomt vil fortsatte i ukene og månedene som kommer.