En hyllest til Tommy Urhaug

Tommy Urhaug er ikke bare en fantastisk idrettsutøver, men en enda mer bemerkelsesverdig person. Hva kan vi lære av hans utrolige reise?

De fleste har fått med seg hans imponerende prestasjon under Paralympics, hvor han nylig sikret seg gullmedaljen i bordtennis, tolv år etter at han også vant gull i Paralympics i London.

Interessen for paraidrett øker hvert fjerde år, og med direkte sendinger på NRK og artikler i riksdekkende nettaviser, blir Tommy Urhaug et tydelig symbol på det banebrytende arbeidet som gjøres for å synliggjøre paraidrett.

Mye av hva folk vanligvis ikke ser, er den harde innsatsen og dedikasjonen toppidrettsutøvere som Tommy legger ned ukentlig. Hans hverdag er preget av intensive treningsøkter og en konstant kamp for ressurser til sin idrettssatsing. Mens mange såkalt funksjonsfriske utøvere har færre hindringer, må Tommy alltid balansere trening med økonomisk nødvendighet og organisatoriske oppgaver.

Bordtennisforbundet jobber for å støtte Tommy, men som et mindre særforbund, møter de samme utfordringene som han. Deltakelsen i idretten er en konstant kamp for finansiering, spesielt for en sport som bordtennis i Norge.

Tommy, som begynte sin karriere i Bergen HIL - nå Bergen Paraidrettslag - har alltid hatt hjertet sitt hos klubben, selv om han nå konkurrerer for en annen klubb. Han har tross alt oppnådd en bemerkelsesverdig samling av 28 medaljer fra internasjonale mesterskap, og har spilt 1448 internasjonale matcher, med en imponerende seiersprosent på 90. Hans engasjement i klubben er like inspirerende som hans prestasjoner på banen, hvor han aktivt deltar i styret og stiller opp for arrangementer og skolebesøk.

Et fantastisk eksempel på hans sjenerøsitet ble vist dagen etter gullmedaljen. Tommy meldte seg frivillig til å hjelpe på en dugnad for Bergen Pil, rett fra deltakerlandsbyen. Spørsmålet er: Hadde Jakob Ingebrigtsen diltet etter gullmedaljen med det samme engasjementet?

Tommy har vært utrolig busy med intervjuer etter Paralympics, ikke for oppmerksomhetens skyld, men for å fremme bordtennis, paraidrett og fremme folkehelse. En journalist spurte ham om å spille bordtennis mens de snakket, og selv om Tommy hadde dårlig tid, tok han seg likevel tid til å gi en fan en sjanse til å spille med han etter intervjuet.

Hans livsfilosofi er klar: "Mitt mål som idrettsutøver er ikke bare å lykkes selv, men å bidra til å inspirere andre til å delta i idrett, spesielt de med funksjonsnedsettelser." Tommy ønsker å vise hvor verdifull aktivitet er, både for de med og uten funksjonsnedsettelser.

Tommy Urhaug er ikke bare en utøver, han er en forkjemper for folkehelse og fellesskap. Han demonstrerer hvor effektive midler kan være når de brukes til å støtte idrett for alle. Idrett kan være et virkemiddel for å bekjempe utenforskap og fysisk inaktivitet.

Vi hyller Tommy for den inspirasjonen han gir og hans evne til å motivere andre. La oss håpe at flere snur seg mot paraidretten og anerkjenner virkningen idrett kan ha på livene våre - både på helse- og sosialbudsjett!

Tommy, vi takker deg for alt du er og alt du gjør. Måtte fremtiden bringe deg enda flere muligheter til å inspirere, og vi håper at samfunn og offentligheten åpner hjertene (og lommebøkene?) for ditt hjertebarn i tiden som kommer.